Sunniva Sanden fra Langevåg ble bare 20 år. Hun døde 3. april i fjor av blodpropp etter en kneoperasjon 2. mars.
Familien føler at hun ikke ble tatt på alvor ukene før dødsfallet. Sunniva beskrev sterke smerter i legg og etter hvert i lår som ikke gikk over, hovenhet, mindre bevegelighet – og at leggen skal ha endret farge til lilla når den hang ned.
– Sunniva var en livsglad jente, positiv og energisk, omsorgsfull og glad, sier mor Marion Helgesen.
– Etter en korsbåndsskade i 2015 tok hun en operasjon. Søsteren Andrine tok samme operasjon to dager senere. Jeg overnattet med Andrine på barneavdelingen. Da kom legen og spurte hvordan det gikk med Sunniva. Jeg fortalte at hun hadde store smerter og han ordnet med en «smertepakke». Den gjorde at hun klarte å bevege beinet litt mer, sier Helgesen.
Etter dødsfallet ble det starta tilsynssak og kommunen opplyste til Fylkesmannen at det bare hadde vært to kontakter mellom Sunniva og legekontoret etter operasjonen. Fylkesmannen la bort saka mot legekontoret.
Men familien visste at noe ikke stemte.
Oppsiktsvekkende funn
Legekontoret mente de bare hadde vært i kontakt med Sunniva 16. og 21. mars 2016. I en stor rosa perm har Marion og Roar Helgesen brukt mye tid og krefter på saka under sorgprosessen.
– Vi tok med oss Sunnivas telefon til eksperter som fikk åpnet den, forteller moren.
Og funnene på telefonen var oppsiktsvekkende for dem: Sunniva hadde kontaktet legekontoret 16., 17., 21. mars og 1. april.
I tillegg har et vitne bekreftet at hun observerte Sunniva falle og gråte ved legekontoret 22. mars.
Når Sunnmørsposten spør hvordan prosessen med innhenting av informasjon har vært, må Marion bruke tid på å hente seg inn igjen.
– Ubrukelig journalføring
Etter at de nye opplysningene ble lagt på bordet vurderer Helsetilsynet nå om legekontoret har brutt kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp i lovverket. De gransker også en fysioterapeut.
Et gjennomgående problem i saka er journalføring, kommunikasjon, og at det blir opp til Sunniva å vurdere smertene. Marion og Roar reagerer på at det ikke er fagpersonell som sørget for å utelukke blodpropp når Sunniva flere ganger ringte på grunn av smertene.
– Jeg føler at de ikke vil innrømme feil, beklage eller legge seg flat. Jeg føler de forsøker å legge skylda over på Sunniva, sier Roar Helgesen.
– Bedt om å søke legehjelp
Fysioterapeuten har ifølge Fylkesmannen så mangelfull journalføring at det er umulig å fastslå hvilken behandling som er foreslått, gitt og hvilken oppfølging som er gitt.
Men i en uttalelse i ettertid har fysioterapeuten skrevet følgende om første time 15. mars:
«Ut i fra smertebildet, observasjon og helhetsbildet var jeg i tvil om årsaken til hennes smerter. Ba henne oppsøke lege for å utelukke blodpropp».
Dette står det imidlertid ingenting om i journalen.
– Når en fagperson som er utdannet, ikke finner seg trygg på underliggende årsak til smerte burde han ringt og sendt henne til legevakta, mener Marion Helgesen.
Sunniva var hos terapeuten 15., 22. og 29. mars sammen med søsteren.
Vurdering av blodproppfare?
16. mars i fjor ble stingene etter operasjonen tatt på legekontoret. Det kommer ikke fram i journalen at faren for blodpropp er vurdert.
«Fjernet suturer etter kneoperasjon. Tørt, fint. Fjernet suturer og stripset godt. Får råd om å beskytte arret mot sollys», er dokumentert.
Pårørende mente en lege var til stede under dette besøket. Senere har legekontoret bekreftet at en lege vurderte Sunniva.
Legen uttalte i et skriv i desember 2016 at det ikke er uvanlig med smerter etter en stor kneoperasjon. Det var ikke tegn til infeksjon eller betennelse. Sunniva ble, ifølge legen, bedt om å kontakte ortopedisk avdeling som opererte.
– Årsaken til at kontroll av stingene ikke ble dokumentert er trolig at begge (legen og helsesekretæren) trodde den andre ville journalføre dette, skriver Helsetilsynet.
Nye telefonsamtaler
17. mars hadde Sunniva en to minutters telefonsamtale med Sula legekontor. Innholdet i samtalen er ukjent, og den er heller ikke journalført.
Senere på dagen ringte hun sjukehuset i ti minutter.
«Ringer grunnet vedvarende smerter i kne og legg på operert side. Uendret siden operasjonen og ingen forverring siste dager. Ingen synlig rødme. Angir å være i god allmenntilstand. Har stått på Klexane 20 mg x 1 frem til i dag. Ber henne komme for en vurdering da det er vanskelig å vurdere over telefon, men hun ønsker å avvente. Ber henne komme for vurdering ved manglende bedring», skriver vakthavende lege i journalen.
– Hvis en lege hadde bedt Sunniva om å komme ville hun gjort det, men dette blir bare ord mot ord, sier Roar Helgesen.
21. mars var Sunniva i telefonkontakt med legekontoret. Fastlegen opplyser at dette gjaldt et praktisk problem rundt sjukemelding, og at ingen andre medisinske problem ble tatt opp. Innholdet fra samtalen er ikke journalført.
– Hun bodde ikke hjemme, men jeg pushet henne hele tiden. Hun var andpusten da hun gikk opp trappa. «Nå må du dra ned på legekontoret å finne ut av smertene», sa jeg. Sunniva kom igjen dagen etter og sa «det er ingenting som feiler meg, blodprosenten er helt fin», hun sa til og med tallet 13,1 eller 13,2, forteller Marion.
Så Sunniva falle og gråte
Familien mener at Sunniva 22. mars 2016 gikk til kontoret for å ta blodprøve/måle blodprosent.
– En kvinne bekrefter å ha møtt Sunniva da pasienten var på vei inn til kontoret. Kvinnen bekreftet også at pasienten falt foran oppgangen til legekontoret, at pasienten gråt og var «ute av seg», at pasienten uttrykte å ha smerter i beinet og at hun i denne situasjonen tilbød seg å følge pasienten opp til legekontoret, skriver Fylkesmannen som har vært i kontakt med vitnet. Et eventuelt legebesøk er ikke dokumentert eller journalført.
– En mulig forklaring til at det ikke er registrert kontakt kan være at (sladdet) hadde knapp tid da (..) var på vei til fysioterapeut og valgte å snu etter å ha spurt om ventetid eller selv registrert køa til laben, skriver Sula kommune i en uttalelse. Denne dagen var også en tirsdag. Tirsdager er fast undervisningsdag for legekontoret kl. 08.15-09.00.
– Kan det være i dette tidsrommet (..) besøkte legekontoret og kan det forklare hvorfor det ikke ble tatt prøve? skriver kommunen.
– Vi er ikke kjent med tidspunktet (..) skal ha besøkt legekontoret. Vi hevder fortsatt at rutinene ved kontoret for blodprøverekvirering ville ha fanget opp om (..) hadde tatt blodprøver, og holder det derfor som usannsynlig at (..) har tatt prøver denne dagen, skriver Sula kommune.
Fysioterapeuten har ikke journalført noe fra timen 22. mars. I ettertid har han skrevet at Sunniva hadde sagt det var muskulært da han spurte hva legen hadde funnet ut. Han mener derfor han ikke hadde noen grunn til å betvile legens diagnose om at dette var muskulært, samt at dette stemte med egne undersøkelser.
Avslører ny oppringning
Familien har ikke klart å få ut anropsloggen fra Sunnivas telefon i perioden 18.–29. mars, så om det har vært ytterligere kontakt med helsevesenet vet de ikke.
Men 1. april avslører de nok en telefonsamtale som legekontoret ikke har opplyst om. I ettertid har kommunen bekreftet at journalen til Sunniva var åpnet fra klokka 09.49 til 09.52. Ifølge kontoret var det ledige timer denne dagen, og kontoret har vanligvis lav terskel for å gi øyeblikkelig hjelp-timer. Det er ikke kjent hva samtalen dreide seg om.
Gikk på blodfortynnende
Sunniva gikk på blodfortynnende i to uker etter operasjonen. Hun fikk imidlertid skrevet ut sterkere smertestillende enn planlagt.
Søsteren Andrine som utførte samme operasjon to dager senere, mener smertene var annerledes for Sunniva:
– Siden vi gikk på Klexane mot blodpropp, var det denne diagnosen jeg trodde hun kunne ha. Og da vi gikk til fysioterapeut hver tirsdag spurte vi om nettopp dette, men fysioterapeuten dro konklusjon om at det bare var muskelsmerter. For å flytte foten måtte hun bruke armene til å løfte den, skrev søsteren til tilsynsmyndighetene. Hun forteller også at Sunnivas ankel var lilla, og det var ikke hennes.
Ifølge søsteren klarte Sunniva aldri å gjøre øvelsene på samme måte på grunn av smerter.
Legen: – Usannsynlig tragisk
Sunniva var på hyttetur på Bjorli med samboeren da hun fikk problemer med pusten om natten klokka 04.00 den 3. april 2016. Det kom både ambulanse og helikopter, men livet sto ikke til å redde.
Dødsårsaken var massiv blodpropp i lungene som følge av blodpropp i opererte bein, skriver Helsetilsynet. Legen på sjukehuset beskriver i en uttalelse Sunniva som ivrig, livsglad, positiv og særdeles oppegående.
– Det var et stort sjokk for meg personlig å få denne beskjeden. De var godt informert om faresignal ved blodpropp og hadde angivelig stilt spørsmål om dette flere ganger til helsepersonell, og det er usannsynlig tragisk at det ikke er blitt reagert på dette. Familien og hennes kjære samboer har min dypeste medfølelse.
Sula legekontor sorterer under Sula kommune. Sunnmørsposten har bedt om utdypende kommentarer til saksforløpet slik det framkommer i denne artikkelen.
– På generelt grunnlag – så også i denne saka – ønsker ikke Sula kommune å kommentere tilsynssaker i media. Vi samarbeider med Fylkeslegen/Helsetilsynet om å få klarlagt fakta i saka, skriver Gunnar Trones som er enhetsleder for service- og støttetjenester.
Heller ikke fysioterapeuten som er omtalt ønsker å kommentere saken ytterligere på dette tidspunktet.