– Dette er saker som angår alle studenter, uavhengig av studiested. Derfor står vi samla bak kravene, sier Knut Hofgaard Eikre, som er studentleder fra Høgskolen i Molde.

Sammen med studentpolitiker-kollegaene Håvard Bjørnerem fra Høgskulen i Volda og Gjermund Kvernmo Langset fra NTNU i Ålesund møter han Sunnmørsposten for å sette studentsaker på dagsorden.

– Liste med krav

Ifølge de tre er det første gang på flere år at studentledere fra de tre studiestedene samles for å utarbeide en liste med ønsker og krav til fylkesting og Mørebenken.

– Studenter faller ofte mellom to stoler. Det er mye snakk om ungdom og så om arbeidsliv, men det snakkes ikke så mye om vår situasjon. Vi er også framtida, sier Volda-leder Bjørnerem.

Savner helhetlig tenking

De tre har de siste timene jobbet med et utkast til en studentmelding som de håper skal ende opp som et eget vedtak i Fylkestinget.

Den forplikter fylkeskommunen ovenfor studentene, og skal bidra til at fylket tenker mer helhetlig på studenter og livssituasjonen de er i.

– Kommunene har blitt mer bevisste på studenter, men i fylket er det en lang veg å gå, sier Kvernmo Langset.

Han nevner kollektivtransport som et eksempel.

– Kollektivtilbudet har blitt bedre i byene, men skal man reise mellom byer eller pendle til studiestedet er tilbudet dårlig, sier han.

– Skal du for eksempel pendle fra søre Sunnmøre til NTNU i Ålesund, er det tilnærma null korresponderende bussforbindelse, og det koster flere hundre kroner dagen, sier han.

En annen ting de etterlyser, er studentpris på kollektiv- tilbudet i fylket. Periode- billetten for ungdom, gjelder bare for personer på inntil 23 år.

– En student på 24 år er like fattig som en på 23, sier de.

Kontrakt

I tillegg har de signert en politikerkontrakt. Planen er å få første- og andrekandidatene til alle partier i Møre og Romsdal om å signere.

– Dette er gjort flere andre steder, sier Kvernmo Langset.

På spørsmål om hva som er det viktigste kravet de håper alle politikerne vil forplikte seg til, er det kravet om økt studiestøtte og flere studentboliger.

– Studentene lever under fattigdomsgrensa, sier Bjørnerem.

– Kostnadene og prisene i samfunnet stiger hvert år, men studiestøtten har ikke fulgt samme utviklinga, sier Kvernmo Langset. Derfor mener de at studiestøtta bør knyttes opp til grunnbeløpet i folketrygda.

– I Norge har vi et prinsipp om lik rett til utdanning, som vi håper alle partier stiller seg bak. Da må alle ha råd til å studere, sier han.