Parken kulturhus, fredag formiddag: I alt 1.000 tiendeklassinger fra Sunnmøre og Romsdal er samla til den årlige ungdomsmønstringa til fiskeflåten. Så mange er de, at de må fordeles på to forestillinger.
På programmet står foredrag, panelsamtaler med unge som enten jobber på fiskebåt eller tar utdanning den vegen, innimellom krydra både med musikalske innslag i form av Amanda Tenfjord, så vel som elevkonkurranser med gjev premie til beste klasse.
Målet til arrangørene – Surofi (Sunnmøre og Romsdal Fiskesal),Fiskebåt Vest, Møre og Romsdal fiskarlag og MarintKompetansesenter, er å gi et innblikk i næringa. Visekarrierevegene som finnes innen sjømatnæringa, men med spesieltfokus på fiskeflåten.
Ungt panel
Det er etter at lærer Arne Tunheim på naturbruk ved Ålesund vgs. har tatt med deltakerne på ei 15 minutter lang rundreise i norsk sjømatnæring at han dukker opp, den godeste Ytterland. Som del nettopp av det nevnte panelet, sammen med Mats
Rørvik Grimstad (27) og Sondre Havnsund Urkedal (20). Med tidligere informasjonsleder i Fiskebåt, Oddbjørn Skarbøvik til å binde det heile sammen, deler de tre av erfaringene sine fra sjøen – blant anna om hva det er som gjør at de trives, men også litt om savnet de av og til kjenner på når de er ute. Ung alder til tross er dette en trio som alt har ikke uvesentlig med fartstid: Mens Grimstad er styrmann og skipper på tråleren Nordstar, er Urkedal – etter å ha tatt fagbrev som fisker, i gang med styrmannsstudier ved Fagskolen i Ålesund.
19 år og sjarkeier
Historia til Leif Arne Ytterland må likevel kunne sies å skille seg ut. Også han har fiskerfagbrev, og i en alder av bare 19 er han altså sjarkeier. Noen få hundre meter unna salen vi sitter i, nede på indre havn i Ålesund, ligger «Stella 2» og venter på han. Om bord er det 40 kilo breiflabb som skal selges, skal det vise seg.
– Du eier båten, sier Skarbøvik – lettere overraska.
– Ja, jeg har ikke stjålet den, parerer Ytterland, til latter i salen. Etter å ha fortalt at et sterkt ønske om å være sin egen sjef ligger til grunn for valget, og rosa friheta som ligger i det, kommer også advarselen: Det å være sjarkfisker er ikke for pyser. Her venter både hardt arbeid, lange dager, tidvis og spesielt i starten økonomisk sårbarhet ...
– Selv skal jeg ned på kaia og selge fisk mellom de to forestillingene, forteller han fra scena.
Kaisalg i pausen
Kort tid etter er det bare å hive seg med. Dette er en fyr som ikke kaster bort tid, verken i dag eller tidligere.
– Jeg kjøpte båten før jul, mens jeg fortsatt gikk skole. Et ikke uvanlig ritual fram til jeg fikk fagbrevet mitt i sommer var ofte sjark både før og etter undervisninga, sier han.
– Hvorfor sa du ja til å bli med i panelet?
– Jeg er vel ikke så vanskelig å be. I tillegg vil jeg gjerne bidra til at unge får vite mer om havet. For eksempel at det er mer enn det de ser innaskjærs, at det er krefter der, sier han, mens han hiver en kjeledress utenpå kvitskjorta han brukte som paneldeltaker.
– Jeg må nesten jobbe litt nå. Men hvis jeg bare rekker å rigge meg til, pluss å selge en fisk eller to i pausen, er alt klart til videre innsats etterpå.
