– Mange par sliter med tidsklemma og føler at de ikke strekker til på jobb, overfor en partner og med tanke på forventningene som ligger der ute. Facebook er en arena der mange profilerer hvordan flinke foreldre skal være, og vi hører at mange føler at de ikke får dette til. De sier «barnet mitt hører jo ikke etter» og «hos oss er det bare kaos». Alle får det tydeligvis så godt til i sosiale medier, men det er jo ikke slik virkeligheten er. Jeg tror alle foreldre i perioder synes det er krevende og utfordrende, sier Anne Lovise L. Løvås.
Utvider tilbudet
Hun jobber ved Familievernkontoret i Ålesund som har flere tilbud for foreldre og par. Nå til høsten starter de opp med nytt pappa-kurs og et tilbud for voldsutsatte kvinner.
– En undersøkelse viser at Familievernkontoret er mest kjent for mekling og til en viss grad parterapi, mens småbarnsforeldre kjenner mindre til oss, sier leder Sølvi Berg Tennøy.
Glansbildet i sosiale medier
Kontoret jobber forebyggende, og skulle gjerne ønske at småbarnsforeldre tok kontakt før problemene i familien eskalerer.
– Det er en myte ute og går om at vi er et skilsmissekontor. Vi driver mye med forebyggende arbeid. Mange sier de skulle ønske de kom tidligere når det viser seg at de har hatt problemer i veldig mange år, sier Løvås.
– Generelt har vi mest kvinner som tar kontakt, men når hun har fått overtalt han til å komme hit, er det han som vil komme igjen. Mange opplever å få god hjelp, blir det sagt rundt bordet.
Flere av terapeutene i 2. etasje på Daaeskogen snakker om at sosiale medier har skapt et slags glansbilde av virkeligheten.
– Sosiale medier dukker stadig opp i alle sammenhenger, både innen parterapi og foreldresamarbeid. Det er nok svært ofte mange som blir utfordret for det er gjennomsiktig, et utstillingsvindu av det perfekte. Unge foreldre vil gjerne være gode nok – og så er det vanskelig å strekke seg etter glansbildet, sier en av terapeutene.
Når foreldrene kommer på et kurs eller en samtale, oppdager de at virkeligheten ikke er som på Facebook, og at andre har ting på samme måte som dem.
Det blir brukt mye dialog, men også videoer, musikk, rollespill og tema til diskusjon for å engasjere gruppedeltakerne.
– Vi står ikke med fasiten og forteller hvordan de skal være gode foreldre. Deling av erfaringer er viktig, understrekes det.
Viktig for barna
Familievernkontoret har gruppe for foreldre som har barn sammen, uten å bo sammen. Samtalene dreier seg ofte om bruddet, kommunikasjon og samarbeid. Barn mellom 9-11 år har også et tilbud hvor de kan møte andre i en lik situasjon.
– Dette reduserer skamfølelsen og barna får mer innsikt i hva som vil skje, hvordan det blir å feire jul og bursdag og hvordan det er å være barn når mamma og pappa krangler.
Vebjørn Vestre er terapeut for en sinnemestringsgruppe for menn som går over 15 uker. Her lærer menn å kontrollere sinnet før de får store utbrudd, og før dette får store konsekvenser.
– Erfaringene er vanskelig å måle, men på landsbasis er det gjort noen undersøkelser med bra resultat, forteller Vestre.
Han mener terskelen for menn å ta kontakt har gått ned ettersom tilbudet har blitt mer kjent.
Det har vært flere utfordringer rundt å fylle kursene som går på sinnemestring for kvinner.
Nye tilbud
Den nye pappa-gruppa starter opp 29. september og går over åtte samlinger. Da er det bevisstgjøring og mestring som står i fokus, ifølge Løvås.
– Vi har hatt god effekt på å øke kompetansen for folk som er usikre på foreldrerollene. Nå tenker vi å prøve det inn mot en rein pappa-gruppe, forteller hun.
Til høsten starter også det nye tilbudet for voldsutsatte kvinner. Hovedmålgruppa er kvinner som kjenner at de står i vanskelige situasjoner, har opplevd vold – eller sliter med ting de har opplevd før.
Det kan være både fyskisk og psykisk vold.
– En del er faktisk ikke klar over at de blir utsatt for psykisk vold. Dette kan være manipulering, kontrollering, trusler eller at en bor med en person som har store personlighetsavvik og lignende, forteller terapeutene.