Dette retoriske spørsmålet stiller Pål Aarsæther, lærer ved Borgund vidaregåande skole og leder av Møre og Romsdal Lektorlag. På vegne av lektorlaget tar han nå til orde for større grad av synliggjøring av lærernes kompetanse.
– Vi mener at fylkeskommunen underselger seg. Skolene bør vise fram kompetansen hos det pedagogiske personalet. Elever og foreldre har rett til å vite hvilken kompetanse læreren har, sier Aarsæther, og legger engasjert til:
– Ikke bare tittel eller grad, men også hvilken faglig fordypning lektorene og lærerne har bør synliggjøres.
Omdømmebygging
Lektorlaget mener at lærernes faglige fordypning bør stå på de ulike skolenes nettsider. Grunnene er flere:
– Dette handler om omdømmebygging. Fylkeskommunen er en god arbeidsgiver, men den viser ikke at skolene er en av de største kunnskapsbasene i fylket. Videre: en synliggjøring av kompetanse vil, ikke bare i videregående skole, men i grunnskolen, demme opp for at kommunene ansetter lærere uten formell kompetanse for å spare penger. Dessuten, når det gjelder de videregående skolene, som ligger under fylkeskommunen, må vi synliggjøre oss i konkurranse med de private skolene. Høyt kvalifisert personale vil tiltrekke seg høyt kvalifiserte søkere. Og sist, men ikke minst: dette vil være til hjelp for elever og foreldre som skal finne ut hvilken skole det skal søkes på.
Ønsket lenge
Aarsæther sier at lektorlaget er veldig fornøyd med at det nå settes større kompetansekrav til lærerne.
– Dette er noe vi har ønsket oss lenge. Personlig mener jeg det er merkelig å klage på at kompetansekravet har tilbakevirkende kraft. Ingen blir avskiltet, men man blir gitt en mulighet til faglig utvikling. Faktum er at lærerne som må ta etterutdannelse med de nye kompetansekravene får økonomisk støtte til å ta utdannelse, mens vi som tok utdannelsen på forhånd ikke fikk det.
– Du sitter i kommunestyret for Høyre i Skodje. Snakker du ikke like mye som Høyre-mann i denne saka?
– Nei, her snakker jeg aleine på vegne av lektorlaget. Vi lever i et kunnskapssamfunn. Alle bedrifter, også skolene, bør vise fram sin kompetanse, sier Aarsæther, og tilføyer:
– Hvorfor skal fylkeskommunen underselge seg? Går du på websidene til de videregående skolene i fylket, ser du at svært få gir noe som helst informasjon om lærerne utover tittel. Noen har ikke det engang! Bare sammenlign med høgskoler og universiteter hvor det står mye om kompetansen til lærerkreftene. Dette blant annet for at journalister og andre skal kunne ta kontakt for å benytte denne kunnskapen. Fylkeskommunen må i større grad vise fram og spille på denne kompetansen, for eksempel ved å oppfordre de ansatte til å delta i den offentlige debatten og fremheve sin kunnskap.
Fint med innspill
Fylkesutdanningssjef Erik Brekken takker for innspillet fra lektorlaget.
– Jeg skjønner tankegangen og det er fint å få innspill, men jeg vil understreke at nettsidene til skolene allerede i dag opplyser om utdanningsnivået til hver enkelt ansatt. Det står bare ikke hvilket fag de underviser i.
– Men kunne ikke dette vært en god idé å få fram? Hvordan kan man vite om engelsklæreren har studert engelsk, som lektorlaget påpeker?
– Jeg kan ikke på stående fot svare på om dette er noe vi vil gå inn for. Men jeg vil diskutere det med organisasjonene innenfor videregående opplæring, som vi har et godt samarbeid med. Skal vi gjøre noe med dette må det skje gjennom de formelle foraene, sier Brekken.
