De er i alle fall dypt uenige i hvordan man skal måle dette, og hvem man skal ta med i statistikken for å best beskrive frafallet fra læreryrket.
Ulike løfter om lærertetthet, flere lærere og lærernorm har blitt et hett tema i valgkamp-innspurten, og mange partier frir til velgerne.
Blant dem altså Arbeiderpartiet - som lover 3000 nye lærerstillinger og en lærernorm med 15 elever per lærer for de minste barna og 20 elever for de største.
En av ti - eller hver tredje?
Ni av ti lærere blir værende i yrket, kunne Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nylig melde etter å ha fått ferske tall fra SSB.
Dette er tall Trond Giske mener gir et «mangelfullt bilde av situasjonen».
– Røe Isaksen teller bare lærere som slutter etter at de først har startet å jobbe i skolen. Men det store problemet er de som ikke begynner å jobbe i skolen i det hele tatt, sier han.
Som i stedet mener regnestykket blir slik: Samlet sett er det kun 76 prosent av de ny-eksaminerte studentene som begynner å jobbe som lærer etter endt studie. Inkluderer en disse, er det 64 prosent av alle nyutdannede lærere som jobber som lærer etter fem år.
– Tetthet viktigst
Giske mener det er en lærerkrise under oppseiling.
– Bare to tredjedeler fortsetter etter fem år. Mange tar også tidlig pensjon, sier han.
– Lærerorganisasjoner, elever og foreldre sier alle det samme. Økt tetthet vil i seg selv også gjøre det mer attraktivt å bli lærer, sier Giske.
Han får støtte fra lærerne Margrethe Brunstad og Jarl Tennebø fra Spjelkavik barneskole, som har møtt opp for å støtte Giske.
SV til kamp for «avskilta» lærere
– Vi trenger et skifte. En skole som ikke er retta mot ekspertlæreren, for hvem er det? Er det en med master, eller noe annet, spør Tennebø retorisk.
– Ap svartmaler
– Den siste og beste undersøkelsen viser at ni av ti av de som starter som lærere, fortsetter som lærere, sier Torbjørn Røe Isaksen (H).
– Ser man på de som tar lærerutdanning, men ikke ender opp i skolen fordi de enten dropper ut eller faller fra, så er det flere, vedgår han likevel.
Han mener Arbeiderpartiet svartmaler situasjonen.
– Vi jobber for å gjøre det mer attraktivt for lærere å bli i skolen. Arbeiderpartiet svartmaler uten å ha konkrete løsninger, sier Isaksen.
– Noen frykter at en del av tiltakene deres, som for eksempel nye kompetansekrav og nye opptakskrav for lærere, vil føre til færre lærere?
– Begge de to tingene har Arbeiderpartiet også støttet. Vi mener kompetansekravet er riktig, det betyr jo at elever og foreldre, når de får en norsklærere, vet at det er en som selv har tatt norsk, sier han.
At det er en rekrutteringskrise i læreryrket, mener Isaksen bare er tull.
– Vi rekrutterer flere kvalifiserte søkere nå enn under nesten alle de rødgrønne årene.
- Alvorlig
Giske er ikke enig i at han svartmaler situasjonen.
– Antall lærerårsverk som underviser uten utdanning har økt kraftig. Det er et stort signal om at det allerede er mange kommuner som mangler lærere. Jeg vil ikke kalle det krise ennå, men det alvorlig allerede, sier han.
– Røe Isaksen bør heller bruke tiden sin på å forklare hvorfor han ikke ønsker flere lærere.
Isaksen vil ikke være med på at Høyre ikke ønsker flere lærere, selv om de ikke vil love et antall eller noen lærernorm.
– Vi lover ikke noe antall, men vi lover å bruke minst en milliard på tidlig innsats og de yngste elevene. Det vil bety at skolene må ansette flere lærere, men vi går ikke inn på et tall, for det er det kommunene som må ta ansvar for.