Med egne penger starta gründeren prøveprosjektet «Min Klode» i 2016.

– Det hele begynte med at jeg sjøl har vokst opp i tekstilindustrien, og blant annet underleverandør til møbelindustrien på Sunnmøre. Jeg er altså vant til å sy, men merket at etter jeg fikk barn ble det vanskeligere og vanskeligere og få tid til å reparere ødelagte klær. Samtidig ble det feil å bare kaste dem, forteller Kerob som med det fikk ideen:

– Hvis jeg, som både har utstyr og kompetanse, ikke får tida, så må det være mange der ute som har problemer med å fikse ødelagte klær, sier hun.

– Vi henter på bestemte steder, for å så reparere og levere tilbake klærne, forklarer hun. Med seg som samarbeidspartner har hun Fretex, som leverer overflødig tekstil som kan brukes til reparasjoner. Enkelte Fretex butikker fungerer også snart som hente- og utleveringsstasjoner for ordningen.

Enkelt og tilgjengelig

Tanken bak det hele er ei bærekraftig utvikling.

– Vi skal gjøre reparasjon så enkelt og tilgjengelig at det blir et reelt alternativ til å kaste og kjøpe nytt. Ønsket er å inspirere og motivere til miljø-smarte familier og spesielt barn, som er godt rustet med gode vaner for å ta vare på kloden. Det handler om ei bærekraftig utvikling, og vi vil hjelpe familier til å redusere sitt forbruk av klær, sier Kerob som til nå har stått for alle deler av prosessen selv, bortsett fra jobben som syerske. Men etter at Innovasjon Norge fattet interesse for prosjektet og tildelte økonomisk støtte kan aktiviteten skaleres.

Sunnmøre står for tur

Med støtte fra Innovasjon Norge ser hun for seg å få flere med seg på laget i løpet av 2017, og det langsiktige målet er å etablere seg over hele landet. Først på lista står nå Sunnmøre.

– Det blir spennende å se om sunnmøringene er bevisste i forhold til dette med forbruk. I første omgang reiser jeg opp, og har allerede avtale med Nymarkbakken FUS barnehage i Langevåg. Det er også flere barnehager som har vist interesse, sier Kerob som satser nettopp spesielt på slike steder.

Utfordring

– Det er her slitasjen og forbruket gjerne er stort, og gode holdninger kan dannes for framtida, sier hun.

– Klær er kjempebillig. De kommer fra Kina, Kambodsja og andre lavkostnadsland. Våre reparatører skal ha norske lønninger. Så det er klart vi får en utfordring med å ha en så effektiv logistikk at vi kan gjøre business ut av det, sier Kerob og legger til at hun absolutt er håpefull.

– Det er nok av folk i Oslo og Ålesund som tenker forbi det at det skal være det billigste alternativet. Man er nødt til å ha et bevisst forhold til det, og det er nok en tanke som må modnes for mange, sier hun.