Javisst! Det må det da være. Gutten med tralla her på Skansekaia er nok ikke klar over at bildet etter alle solemerker skal brukes i reklame-øyemed.
Vi tipper og tror dette, i alle fall. For i konvolutter merka «Borgund Emballasje, kasser» dukker dét og flere andre med opp.
Selv om kassestabelen utgjør selve senteret i dette fotografiske universet, finner vi rikelig med deilig, hverdagslig tidskoloritt rundt om.
Scenen utspiller seg foran godsekspedisjonen til Nils Foldal på en sekstitallsutgave av kaia nord i byen.
Vi snakker altså minst to generasjoner bygningsmasse tilbake i tid.
I høyre bildekant er det dog kommet opp ei kran som kanskje skal hjelpe til med det nye terminalbygget. Ellers er alt ved det gamle, så å si.
Etter det vi kan forstå, hadde Borgund Emballasje kunder spredt utover det ganske land. For eksempel holdt «Reimers Conditori» hus i hansastaden.
Nå skal det rett nok ikke så mye til før noe blir en «institusjon» i høylytt patriotiske Bergen. Men Reimers var like fullt ganske i en særstilling, leser vi oss til.
De holdt hus i gamle Telegrafen – og er forlengst historie.
Det samme tør gjelde leverandøren av bakerikassene.
Her vites fint lite om virksomheten. Borgund var visst i inngrep med den legendariske kasse-produsenten «Plyfa». Dét varemerket lever fremdeles.
Opel Caravanen gjør det nok ikke, er vi redd. Disse olympierne ble laga mellom 1958–60.