Helseforetaket bruker såkalte forbedringsagenter til å hjelpe mellomledere og ansatte til å omstille seg i vanskelige prosesser. Sjukehusene scorer godt på kvalitet i pasientbehandlingen, men har slitt med å få endene til å møtes økonomisk. Hittil i år er man over 100 mill. bak resultatkravet fra Helse Midt.

Utdanner agenter

– Vi har utdannet i alt seks forbedringsagenter og to til er under utdanning nå, forteller kvalitetssjef Vidar Hagerup.

Det er Legeforeningen og det Nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet som står bak utdanningene. Kvalitetssjefen mener helsepersonell både trenger klinisk kunnskap og kunnskap om forbedringsarbeid.

– Tilstrekkelig kunnskap om forbedringsarbeid har vi ikke i dag i grunnutdanningen. Skal vi få gjort noe med det som ikke fungerer, så må vi gjøre noe med arbeidsprosessene og årsakene til at ting er som de er, sier han. Hagerup mener at økonomi ikke er primært fokus i arbeidet, men bedring i kvalitet og arbeidsmiljø vil påvirke økonomien positivt.

Dette gjør agentene

Forbedringsagentene lærer å bruke statistikk, hente ut data, kartlegge og finne drivere som utvikler sjukehusene.

Ifølge Hagerup skal agentene være en metodisk støtte for ledere og ansatte.

– Dette er leger, sjukepleiere og andre som får en tilleggsutdanning, forklarer han.

Helseforetaket har over 6.000 ansatte, og da er det viktig å ha folk med særlig kompetanse på prosessforbedring.

Ifølge Hagerup er det oppnådd gode resultater innen forebygging av blodforgiftning, sjukehusinfeksjoner og kreftbehandling på grunn av forbedringsagenter og «kontinuerlig forbedring»-prosjektet. Ventetider og fristbrudd har også gått ned.

Har vanlige jobber

Norske helseforetak har hatt Pasientsikkerhetsprogrammet og forbedringsagenter som et satsingsområde siden 2011.

I Møre og Romsdal er de fleste agentene leger og sjukepleiere i vanlige stillinger. Noen har rollen i tillegg til vanlig full jobb, mens andre har den som en 20 prosent bistilling.

– Akkurat nå har vi en lege og en seksjonsleder som er under utdanning, forteller Hagerup.

– Helse Møre og Romsdal har valgt kontinuerlig forbedring som sin hovedstrategi. Vi lykkes kvalitetsmessig, men så ser vi at økonomien har utfordringer. For å nå målene vi setter oss må vi gå tilbake til arbeidsprosessene som gir resultater.

Omfattende kursing

Per april i år hadde i overkant av 700 ansatte fått opplæring i «kontinuerlig forbedring».

I 2016 ble det brukt 272.965 kroner på kursing av 519 ansatte gjennom samlinger på hotellene Scandic Parken og Waterfront i Ålesund, Seilet i Molde og Scandic Kristiansund.

I tillegg ble det brukt i overkant av 90.000 på dagpakker for 188 personer fra medisinsk klinikk på to samlinger i Molde og Kristiansund. Helseforetaket har utviklet et eget konsept for å gi egne ansatte kunnskap om systematisk forbedringsarbeid.

– Alternativt kunne man sendt folk på eksterne opplæringsprogram og kurs til en høy kostnad som også ville tatt betydelig med tid, sier Hagerup.

Skal ha flere kurs

I juni var det samling i «metode for prosessforbedring» i Ålesund. Så er det planlagt en tilsvarende samling i Molde 25. og 26. oktober. Direktør Espen Remme har sagt at foretaket må ned på 2015-nivå i antall ansatte for å få kontroll på økonomien. Dette tilsvarer i overkant av 100 årsverk.