"Jeg var den nye gutten.

Han med rødt hår og fregner.

Hud hvit som papir.

Kanskje var det bare var derfor de

ikke likte meg."

Slik beskriver John Arne Riise sitt første møte med byen Ålesund i boka "Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise", skrevet av Jens M. Johansson og utgitt på Pilar forlag.

- Jeg husker ikke så mye fra barndommen. Jeg har visket ut nesten alle barndomsminnene, skriver han videre.

I boka beskriver han hvordan han følte seg mobbet og utenfor.

- Jeg husker jeg gråt ganske ofte.

"Jeg følte meg ofte ensom, satt aleine og hadde ingen å snakke med. Jeg hadde ingen venner å ringe. Da jeg var tolv, begynte jeg å stå opp kvart på seks hver morgen. Det spilte ingen rolle om det plaskregnet, om trærne bøyde seg i vinden utenfor, om snøen lavet ned, om sola skinte eller det var sprengkulde; jeg skulle ut."

"Jeg skal vise dem.

Jeg løp alt jeg klarte.

Jeg tenkte på dem som var

slemme mot meg på skolen."

- Når man er barn skjønner man ikke alvoret, verken mobber eller den som blir mobbet. Og det er ikke alt man sier til foreldrene. Jeg visste ikke bedre. Jeg var vant til å være alene, sier John Arne Riise til Sunnmørsposten.

I boka beskriver han hvordan mobbingen på Hessa utartet seg.

- Jeg kan få plutselige glimt av mobbingen på skolen. Det er mørke minner som flyter opp til overflaten. Jeg står i en tom korridor på skolen, og noen har stjålet gymbagen min. Jeg venter på å bli valgt til fotballen i friminuttet, men de unngår meg bare. Jeg venter på skolebussen, men da dørene åpner seg, slipper ikke de andre barna meg på. De roper at jeg ikke får være med – de ler, «lukk døra!» – og av en eller annen grunn bryr ikke bussjåføren seg, sånn som lærerne på skolen heller ikke gjorde. Så jeg må løpe i veikanten i stedet, med bussen foran meg.

Fotballen ble terapi og motivasjon

Riise forteller at fotballen ble som en terapi for han.

- Jeg vet ikke hva de andre gjorde, jeg bare trente, trente og trente. Jeg måtte det. Å slite meg ut beskyttet meg mot omverdenen på en måte.

Flere steder i boka beskriver han hvordan han ville vise mobberne "fingern".

"Fy faen, jeg skal vise dere. Jeg skal nok få dere til å holde kjeften deres. Det de sa tirret meg noe så inni helvete og sinnet hjalp meg til å holde ut."

Etter hvert som fotballkarrieren skjøt fart, først i Monaco, så Liverpool opplevde Riise jantelov og misunnelse.

- Jeg fikk rapporter fra Ålesund om at en gjeng voksne menn i Liverpool-trøyer satt på puben Miller's og ropte da jeg kom inn mot Bolton: "Nei, ikke han, da! Hva skal de med ham utpå der? Kan de ikke sende inn mora også? Nå vinner vi i hvert fall ikke!"

- Tenk deg. Jeg, en 20 år gammel gutt fra deres egen by som får spille for klubben i deres hjerte. Hva var det med meg som var så vanskelig å like, undret han.

Ønsket om å bli likt

Riise beskriver flere steder i boka ønsket om å bli likt.

- Jeg har aldri hatt mye selvtillit på andre områder enn fotballen. Kanskje det har blitt mye der for å veie opp? Jeg synes det har vært vanskelig å finne balansen.

I boka sier han "Ja, jeg har vært storkjefta, og jeg kan si at det er fordi jeg i bunn og grunn er en nokså usikker fyr, men det er vel ikke sånt man skal si selv. Jeg har alltid vært redd for ikke å få den æren jeg syntes jeg burde ha fått.

Ferrari

Etter Champions League-finalen i Istanbul i 2005 fikk Liverpool-spillerne en bonus på 1,5 millioner kroner. John Arne brukte bonusen til å kjøpe en splitter ny rød Ferrari F430.

"Ingen som så meg i en Ferrari, ville lenger huske gutten som gjemte seg bort i en hettegenser, tenkte jeg. Og de som satt på Miller’s i Ålesund, som hadde ropt at jeg ikke burde bli satt innpå i Liverpool-kampene, om ikke framgangen i seg selv var nok for dem, her hadde jeg bilen som fjernet all tvil: Jeg var en suksess."

Men da Jan Kvalheim kom inn som rådgiver var noe av det første han sa til John Arne: - Selg Ferrarien.

- Jeg ga etter og solgte Ferrarien. Det var å gi gutta på Miller’s rett. Det var å rømme fra mobberne. Men det eneste jeg klarte å tenke, var at kanskje folk vil like meg bedre om jeg solgte den.

"Oppgjøret"

Riise forteller også om en episode i Ålesund for noen år siden.

På gata i Ålesund sentrum gjenkjente han en av mobberne fra barneskolen.

- Jeg følger han med blikket.

Vedkommende går inn på en fastfood-restaurant og John Arne ser han bak kassa.

Riise stilte seg i den køa hvor mannen sto og ventet på tur.

- Han så opp. Jeg kunne se øynene hans utvide seg. Jeg bestilte. «Et øyeblikk,» sa han bare, etter at han hadde tatt imot betaling.

- Jeg så ham i øynene og smilte, før jeg nikket kort og tok imot maten. Jeg snudde meg mot døra uten et ord.

- Stille og rolig gikk jeg ut på gata. Hele Ålesund badet i solskinn.

Omslaget til boka «Fordeler og ulemper ved å være John Arne Riise». Foto: Pilar Forlag / NTB scanpix
Her er ball-løkka der John Arne Riise la grunnlaget for sin eventyrlige karriere. Ikke mye til bane, men god nok for den vesle gutten som sammen med familien bodde i det røde huset i bakgrunnen på Slinningsodden. Kort veg til «jobben», altså. Som regel fikk John Arne selskap av lillebror Bjørn-Helge på løkka. Foto: Helge Skuseth
Den gang. Mamma Berit klapper 17-årige John Arne Riise på kinnet på Kråmyra, etter den siste kampen han spilte før han dro til Monaco. Året var 1998.
Høydepunktet. Steven Gerrard med pokalen og John Arne Riise etter Mesterligatriumfen mot Milan i Istanbul. De røde reiste seg fra 0-3 og vant!
John Arne Riise under kampen mot Manchester United lørdag.(Foto: Scanpix).
John Arne Riise etter sitt kanskje verste øyeblikk på fotballbanen; selvmål på overtid i mesterligasemifinalen. Foto: (Foto: Digitalsport)
John Arne i Roma-drakt. Foto: Scanpix
Liver smiler til John Arne Riise for tiden, og ålesunderen har aldri hatt det bedre, sier han. I morgen skal han prøve å stoppe Portugal på Ullevaal.
John Arne Riise skriver autografer under landslagets trening I Sandefjord. Foto: Bendiksby, Terje
John Arne Riise (t.v.) og Bjørn Helge Riise i forbindelse med pressetreffet etter trening på Ullevaal Stadion torsdag. Foto: Åserud, Lise
John Arne Riise under VM-kvalifiseringskampen mellom Island og Norge på Laugardalsvöllur i Reykjavik fredag kveld. Riise slettet Thorbjørn Svenssens legendariske rekord i antall landskamper. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
John Arne Riise forlater Kypros til fordel for India. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
John Arne Riise er med i Aalesund tropp til kampen mot Haugesund. Foto: Svein Ove Ekornesvåg / NTB scanpix
John Arne Riise har bestemt seg for å legge fotballskoene på hylla. Her fra da han fattet samme beslutning 13. juni i fjor. Han gjorde senere comeback, men nå er det slutt for den tidligere Liverpool-spilleren. Foto: Marius Simensen / NTB scanpix