Torsdag var forfatteren Jan Kjærstad på besøk i Ålesund litterære selskap for å snakke om den nye, kritikerroste boka si «Berge». Samme ettermiddag sitter vi sammen med Kjærstad og vennene Ole Leinebø og Julianne Bendixen i en av stuene i Devoldvillaen i Einarvikgata. For seks år siden kjøpte ekteparet den freda villaen som de med kjærlig hånd og en dose frustrasjon har gjort om til et fantastisk hjem.

– Jeg har sett fram til at jeg endelig skal få se denne villaen, og den svarer til forventningene. Den er praktfull, slår Kjærstad fast.

Interesse for villaen

Sant å si er det forfatteren som har tatt initiativet til at Sunnmørsposten også kan få komme på visitt i Einarvikgata. Huseierne er stolte av hjemmet sitt, men kanskje ikke like opptatt av å vise det fram.

– Men vi skjønner jo interessen. I sommer hadde vi til og med besøk av et japansk TV-team som filmet i alle kriker og kroker. Til vinteren blir det reportasje der vi er dubba på japansk. Kanskje det står busslaster med japanske turister utenfor neste sommer, ler Ole.

Fenomenal fyr fra Ålesund

– Men dette bandet. Hvordan var den historien?

– Jo, nå skal du høre, begynner Jan Kjærstad. Vi var som sagt fire sultne gutter fra Grorud som skulle gjøre veg i vellinga med bandet vårt. Vi mangla som sagt en trommis, og vi hadde hørt rykter om en fenomenal fyr fra Ålesund.

Ole Leinebø forsøker uten særlig hell å komme imellom for å justere vennens beskrivelse av trommeferdighetene. Han blir bestemt avfeid.

– Ole kunne ha gått inn i hvilket som helst av de store banda på den tida. Han gjorde jo oss andre bedre også selv om han nok kunne være nokså oppgitt over oss av og til. En gang knakk han rett og slett begge trommestikkene i ren frustrasjon og marsjerte ut fra øvinga. Men Bjørn Eidsvåg betraktet oss som en av sine alvorligste konkurrenter.

Bandet het «Færder fyr».

– Kanskje fordi vi hadde ambisjoner om å bli et musikalsk fyrtårn den gangen på midten av syttitallet, mener Kjærstad.

– Eller så var det fordi alternativet var «Bananmodneriet». Da var det ikke så vanskelig å velge, ler Ole.

«Færder fyr» eksisterte i tre år.

– Og siden har jeg forsøkt å skrive like bra som Ole var på slagverket, smiler Kjærstad som selvsagt har med seg et signert eksemplar av «Berge».

Forfatteren hadde en gang planer om å bli arkitekt. Det ble teologi, men han er fortsatt opptatt av arkitektur. Den interessen deler han selvsagt med vennene i Ålesund som bor i et av byens aller vakreste hus.

En livsstil

Devoldvillaen er fredet. Det betyr at Riksantikvaren må konsulteres hver eneste gang noe skal gjøres. Julianne Bendixen og Ole Leinebø forsikrer at samarbeidet med vernemyndighetene har vært godt.

– Vi innrømmer at vi lurte på hva det egentlig var vi hadde begitt oss ut på da vi flytta inn her for seks år siden. Huset hadde vært kontor, og i flere måneder mangla vi et skikkelig kjøkken. Da det kom på plass før vi skulle feire den første jula, så vi mye lysere på det meste. Men å ha et slikt hus er fortsatt en livsstil, slår ekteparet fast.

Så er det klart for et litterært bokbad i Arbeideren. Kjærstad er spent på hva Bjørn Vatne vil spørre om, men han liker denne måten å promotere bøker på.

– Men husk å få med at vi gjorde et scoop da Ole sa ja til «Færder fyr». Skriv det!