– Vi er veldig godt fornøyd med den utvendige renoveringen som er utført,- nå framstår Speidernes Hus som den flotte jugendbygningen den er. Innvendig er det mye oppussingsarbeid som bør gjøres, men det må vente til vi har landet første fase av rehabiliteringsprosjektet som var å redde selve bygningen. Innvendig oppussing går vi løs på når vi har klart å samle penger, og krefter til å ta fatt, sier styrelederen for Speidernes Hus som koster på seg et smil.

For han og alle de andre som har bidratt til den omfattende utvendige rehabiliteringen av jugendbygningen fra 1908 har grunn til å glede seg over resultatet.

Regnet inn

– Huset var i bruk til speideraktivitet, men nedgang i medlems-tallet på 1980-90-tallet gjorde at selve bygningen sto mer eller mindre til forfalls. Taket var lekk, og oppe på loftet gjorde vi ikke annet enn å samle opp regnvann i store baljer. Rundt 2012 var det kommet til et være eller ikke være for Speidernes Hus, og en avgjørelse måtte tas om bygningen skulle selges eller om speiderbevegelsen skulle sette det i stand. Det siste ble heldigvis bestemt, sier styrelederen.

Kipervika 25, som er husets gateadresse, ble bygd i 1908 av børsemaker Bernt Mathias Lunde. Det er tegnet av arkitekt Mathias N. Brække, og er et av jugendhusene som ble reist etter bybrannen.

I 1955 kjøpte speiderne i Ålesund huset for 90.000 kroner og samla sin aktivitet der, – bare et steinkast fra Ynglingen der KRUM/KFUK-speiderne holdt til.

– Det var Speidernes mødreforening som gjorde det mulig å kjøpe bygning den gangen. Gjennom utlodning og utallige tombolaer skaffet de en stor del av kjøpesummen, forteller Sindre Søvik Erstad. I 2012 ble et nytt styre for Speidernes Hus valgt, prosessen om rehabilitering starta Søvik Erstad ble prosjekt- leder. Oppussingen starta i 2016, og ble ferdig nå i høst.

Grundig jobb

– Tidlig ble det bestemt at rehabiliteringen skulle skje etter antikvariske prinsipp, og at bygningen skulle tilbakeføres slik gamle foto viste at bygningen hadde sett ut. Det har vært en tidkrevende prosess som har kostet både energi og penger, men verdt alt sammen når vi ser resultatet, mener prosjektlederen. Han forteller at hver skiferhelle på taket ble tatt ned, skurt fri for mose av speidergutter og jenter, før de ble lagt tilbake på taket som ble lekta opp på nytt av blikkenslagermester Vidar Godø. Takluker er reparert, og vindu og dører restaurert av snekkemester Otto Stornes, mens malermester Ole Eriksen har ledet arbeidet med å utbedre murveggene og finne fram til den grønne og grålige fargen som er brukt rundt vinduene og på fasadeveggene.

– Smijernsarbeid på veranda, snøfangere og butikkskilt er det elever ved Hjerleid skole og håndverkssenter som har utført. Utvendig er hver minste detalj utført av fagfolk, og slik jugendbygningen så ut fra starten av, sier Sindre Søvik Erstad fornøyd.

Rundt to millioner kroner har restaureringen kostet. Speiderne har bidratt med egenkapital og et stort antall dugnadstimer, Kulturminnefondet har bidratt med 560.000 kroner, Stiftelsen Uni, Kjell Holm-stiftelsen og Møre og Romsdal fylkeskommune har også gitt penger til å rehabiliteringen.

Storhetstid

På 1950 og 60-tallet var storhetstiden for Speidernes Hus, som samlingssted for barn og unge i Ålesund.

– På det meste var det mange hundre aktive speidere innom i løpet av ei uke. På det meste var det speidergrupper helt opp til 13. Ålesund, minnes Sindre Søvik Erstad som forteller om mange bølgedaler når det gjelder aktive og ikke-aktive speidergrupper.

– Den største nedgangen kom på slutten 1980-tallet og noen år framover. Da hadde vi store utfordringer med å skaffe ledere, og medlemstallet var helt ned i tjue. Da var det så vidt liv i 1. Ålesund, som er både byens og landets eldste speidergruppe stiftet 10. desember 1910. Og 5. Ålesund som fortsatt er aktiv, forteller han.

Oppsving

Men de to speidergruppene klarte seg gjennom kneiken, fikk en oppsving og teller nå til sammen rundt hundre medlemmer.

– De siste åra har vi merket en økt interesse for speideren. Det er gledelig, sier styrelederen som har merket seg at barn og unge fra Ålesund sentrum, Volsdalen, Lerstad, Olsvika og nå i det siste også fra Ellingsøy og Giske har begynt å samles til aktiviteter som knyttes til Speidernes Hus.

– Hva skyldes det?

– Hovedgrunnen er nok at interessen for friluftsliv har økt i samfunnet de siste åra. Dessuten er det mange unge som ser seg om etter et alternativ til fotball, andre idretter og korps, og det slår positivt ut for speiderbevegelsen. Mange liker å være i aktivitet ute i naturen, og det får de rikelig av som speider. Mange aktiviteter foregår i Byparken, på Volsdalsberga, Tueneset og Speiderhytta i Brusdalen, sier styrelederen i det han viser veg forbi en frisør og et kunstgalleri, som holder til i første etasje, og videre opp trappene i Speidernes Hus.

Aktivitet bak fasaden

Der åpnes døren til lillesalen, som ble malt og pusset opp for noen år siden, gjennom storsalen og kjøkkenet, og videre opp trappen til tredje etasje der speidergruppene har sine grupperom.

– Her trengs det en opprydning. Vi har nesten ikke hatt et eneste medlemsmøte inne siden oppussinga av Speidernes Hus begynte, forteller leder for 1. Ålesund speidergruppe, Torunn Hoff, og ser seg om i rommet der speidergruppens eiendeler oppbevares. Hun har vært speider siden hun gikk i 1. klasse, og synes det er naturlig å lose barna sine Magnus (12) og Sunniva (9) inn i den samme fritidsaktiviteten.

– Det forplikter å være medlem i landets eldste speidergruppe. Å vite at vi har klart å holde speideraktiviteten i gang i 1. Ålesund i hele 107 år, er kult, mener hun som synes det er viktig å lære egne og andres barn å bli selvstendige og ta vare på hverandre.

– Å kunne alle speiderknutene er ikke det viktigste, men å vise at du tar ansvar for deg selv og andre i en nødssituasjon, og å klare seg aleine ute i naturen, – det er kunnskap som er viktig å ha med seg i livet, mener tobarnsmora og speiderlederen.

– Det er kjekt og lærerik å være speider, mener Magnus og Sunniva som forteller at de blant annet lærer førstehjelp .

– Aller kjekkest er det å være ute i naturen, tenne bål og steike pinnebrød, mener Sunniva.

– Og alle speiderturene. Det er gøy, skyter Magnus inn

– Speiding gir kunnskap om mye, pluss kameratskap og friluftsliv. Det er viktig å lære seg i ferdes ute i naturen både vinter og sommerstid, skyter Atle Bang inn. Med sine snart 80 år er han blant nestorene i speiderbevegelsen i Ålesund. Ennå aktiv som styremedlem i Speidernes Hus og kasserer i 1. Ålesund speidergruppe har Atle Bang merket seg følgende:

– I årenes løp har jeg møtt mange tidligere speidere i ledende stillinger. Det viser at speiderbevegelsen er et sted unge mennesker får utvikle seg til selvstendige personer, og gagnlige samfunnsborgere.