Rita Abrahamsen, styreleder for Det jødiske samfunnet i Trondheim:

IKKE HÅRSÅR – Har man god kunnskap om det man formidler, og spøker på en godlynt måte, er det helt fint. Men å spøke med andres religion er en skummel øvelse, mener teaterregissør, dramatiker og styreleder i Det jødiske samfunn i Trondheim, Rita Abrahamsen. I Norge er det bare to synagoger, én i Oslo og én i Trondheim. Foto: Kjell A.Olsen

– Selv er jeg ikke noe spesielt hårsår når det gjelder å spøke med religion. Jeg er heller ikke så voldsomt troende eller religiøs.

Men jeg mener at kunnskapsnivået hos dem som spøker har mye å si. Tar man for seg israelsk politikk, eller tradisjoner som omskjæring, og formidler det negativt i litt dårlig innpakka humor, er det forkastelig synes jeg. Har man god kunnskap om det man formidler, og spøker på en godlynt måte, er det helt fint. Men j … vanskelig.

Jeg liker ikke humor på religion der man har en agenda. Ta Are Sende Osen i sine programmer, hvor det blir så klart at han selv er imot det religiøse budskapet. Det holder ikke, synes jeg.

Det er nok lettere å spøke med sin egen religiøse bakgrunn, som man har under huden, slik Woody Allen og Seinfeld gjør. Det kan ingen ta deg på.

Å sparke til høyre og venstre, og spøke med andres religion, er en skummel øvelse.

Johan Halsne, krinsleiar Sunnmøre indremisjon

– Med forbehold om at jeg ikke kjenner innholdet av dette showet svarer jeg på generelt grunnlag, ut fra min egen vurdering.

Ja, det er lov å spøke med religion. I regi av Sunnmøre IM og NLM hadde vi nettopp fremføring av «Luther med Latter» som var 500 år med kirkehistorie ispedd masse humor. De som opplevde det syns absolutt at dette var morsomt.

For meg er det ofte mer et spørsmål om hvordan en spøker med religion.

Jeg tenker at våre møteformer og vår fremførelse av budskapet i forskjellige former og stiler absolutt er til å spøke med. For meg går grensen når ting oppleves som blasfemisk eller spottende. Jeg syns heller ikke at det vi leser fra Bibelen skal gjøres til humor og latter. Da blir det for meg og mange andre blasfemi.

Kannan Ponnanpalam, tidligere leder for Ålesund hindu kultursenter:

På generelt grunnlag: I utgangspunktet spøker man ikke med religion. Og det finnes nok hinduer som fortsatt mener det. Men i vårt moderne samfunn må man ha humor på det. At folk skriver eller framfører den type humorshow synes jeg personlig er helt greit, jeg kan gjerne fleipe med egen religion.

Jeg synes ikke man skal gjøre religion så komplisert, vi må ha litt humor.

Arshad Jamil, leder for Islamic cultural centre i Oslo:

– Folk kan ha ulik takhøyde når det gjelder å spøke med religion. Jo mer trygg på sin egen identitet og kunnskap, jo høyere blir den. Og humoren er mye mer akseptert når man spøker med egen religion.

I Pakistan der jeg har min bakgrunn har muslimer masse sjølironi og vitser på religion. Som overforbruken av uttrykket «inshallah», «om Gud vil», at man overlater til Gud å ordne opp i ting man burde tatt ansvar for sjøl.

Det guddommelige og hellige spøker man ikke med.

Og man skal kjenne på grensene, når det blir følsomt for andre.

Personlig mener jeg at humor er det beste middelet mot fordommer og ukultur innad i miljøet.

(Sunnmørsposten har ikke lykkes i å få noen kommentar fra lokale muslimske ledere).

Pater Ole Martin Stamnestrø, soknekrinsleder i Vår frues menighet i Ålesund:

– Ja, det er absolutt rom for humor, men det er en vanskelig sjanger. Vi som tilhører en religion synes gjerne våre egne vitser om vår egen religion (og på egen bekostning) er de morsomste.

Mindre morsomt er det med satire der satirikere fra utsiden åpenbart har misforstått ting som for oss er opplagte.

Det er vanskelig å gi et generelt svar. Alminnelig folkeskikk tilsier at man bør vokte seg for å støte andre mennesker, og det kan være vanskelig å forstå hva som kan virke støtende hvis man ikke selv er på innsiden. En tommelfingerregel kan være at man bør stille seg selv spørsmålet om man ville vitse på tilsvarende måte om andre grupper, for eksempel etniske minoriteter.

Phra John, Wat bodhi-dhamm buddhist- forening Ålesund:

Alt har med karma å gjøre. Når en komiker bruker en religion, det spiller ingen rolle om det er kristendom, islam, ateisme eller buddhisme, og spøker med den for å tjene penger, er det dårlig for karmaen din.

Du skal ikke spotte eller spøke med religion, det er en av våre leveregler. Spøker noen med klærne vi har på oss, at vi barberer vekk håret, eller andre ting som har med religionen vår å gjøre, vil han eller hun få karma mot seg. Det betyr for eksempel at du kan få dårligere helse, bli utsatt for en ulykke, eller at det skjer noe negativt med en av familiemedlemmene dine.

Man kan gjøre ting i uvitenhet. Men en komiker som velger å spøke for å tjene penger på det, har tenkt nøye igjennom hva han vil si og ikke.

Spøker man med religionen til en thai, blir han/hun svært oppbrakt. Det skal man ha respekt for.

At vi ikke skal spøke med religionen vår har å gjøre med at vi skal konsentrere oss om det religiøse budskapet, 24/7. Tanken må være klar, humor vil ødelegge fokus.

En annen ting er at hvis vi spøker med vår egen religion, vil heller ikke andre ta religionen vår alvorlig.