Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO  spår at bygge- og anleggsvirksomheten kommer til å gå svakere framover enn den har gjort de siste årene.

– Våre anslag er at vi skal ned fra nesten 40.000 igangsatte boliger i Norge og vi skal ha fall i boliginvesteringene, sier han til Sunnmørsposten.

Forventer ikke boligkrakk

Men han tror ikke vi får et boligkrakk på linje med det som skjedde i 1993.

– Siden den gang har boligprisene i Norge grovt sett blitt tredoblet. Det skyldes flere drivere: sterk befolkningsvekst, lav arbeidsledighet, høy inntektsvekst og vi har fått stadig lavere renter. Norske husholdninger har brukt rentefallet til å øke gjelda. Man kan snu på det og si at nå har renta falt og falt. Det har bidratt til å øke gjelda. Det har ført til høyere boligpriser og det igjen gir høyrere boligbygging. Boligbyggingen er nå den høyeste siden begynnelsen av 80-tallet, opplyser Dørum.

– Den gang hadde vi store kull som kom ut i arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Befolkningsveksten vi har hatt nå har vært drevet mer av innvandring og den innvandringen vi har hatt til låns.

Økte 24 prosent

– Situasjonen har vært ekstrem i Oslo. Der økte boligprisene med 24 prosent i fjor. Det var definitivt ikke fundamentalt drevet. Noen kaller det psykologi –  jeg kaller det  forventningsdrevet – at prisene stiger mye. Så vil alle ønske å kjøpe før de selger. Hvis alle kjøper før de selger kommer det ingen boliger på markedet. Da faller tilbudet og prisene presses opp som følge av det.

Kan trekke i feil retning

Ifølge Dørum er vi grunnleggende sett inne i en økonomi hvor ledigheten faller og der inntektsveksten er svak, men positiv. Men der to drivere kan trekke utviklingen i feil retning.

– Det ene er veldig høy boligbygging som betyr flere boliger på markedet. Det andre er høyere rente. På landsbasis skal boligprisutviklingen være svak og sannsynligvis negativ i Oslo. Jeg kan ikke boligprisene i Møre og Romsdal og vet ikke hvor mye de har steget.

Ikke flere som mister jobben

For Møre og Romsdal er den ene viktige knaggen at nedturen i olje i all hovedsak er over. Men at oppturen blir veldig svak når det gjelder oljeinvesteringer og etterspørsel i leverandørindustrien.

Det blir ikke flere som mister jobben, men de som mister jobben får den ikke tilbake, poengterer sjefsøkonomen.

Ikke samme vekst som før

Dørum sier det er grunn til å tro at reiseliv vil holde seg sånn nogenlunde. Men at man i tiden framover ikke vil få tilbake den veksten reiselivet har hatt.

– Videre er det grunn til å tro at aktiviteten i bygg- og anlegg vil gå ned. Så håper vi og tror at – for det sier bedriftene – at andre ting vil overta.

Dørum sier videre at privat forbruk kanskje vil vokse noe sterkere og så vil andre bedrifter øke sine investeringer og øke sine ansettelser.

Bedre i 2017 og 2018

– Samlet sett er budskapet at 2017 og 2018 vil vekstmessig være bedre enn 2015 og 2016. Arbeidsledigheten er på veg ned. De delene av landet som ble hardest rammet er de deler av landet som har den største bedringen. Men vi må alle sammen venne oss til at de veldig gode tidene ligger bak oss, påpeker NHOS sjeføkonom.

Nå er budskapet fra sentralbanken at renta skal opp. Det er snakk om en prosent innen et tiårsskifte.

– Det betyr lavere forbruk på menigmann?

– Lavere vekst i forbruket enn vi har vært vant med historisk, men ikke nødvendigivs lavere enn de siste årene.

I fire år har reallønna stått mer eller mindre stille.

Jeg kan ikke spå om lønna framover – vi er part og forhandler om dette – men jeg kan vise til at andre regner med noe høyere vekst i kjøpegraft. Jeg sier ikke lønn, det gjør andre, understreker han.