Heraldiske skjoldmerker har utspring fra middelalderens krigsutrustning. Krigføringen utviklet seg, og seinest på 1500-tallet gikk ridderturneringene av moten.
De fysiske skjoldene forsvant, og man sto igjen med de egentlige våpenskjoldene, dvs. avbildninger av skjold med motiv, ledsaget av tilbehør (hjelm, krone, hjelmklede, m.m.).
Lenge før kampheraldikken gikk av bruk var det ikke bare fyrster, riddere og andre adelsfolk av begge kjønn som førte våpen(skjold), men også geistlige, borgere, bønder og institusjoner som f.eks. universiteter og byer.
Norske middelalderbyer hadde sine seglmerker, men det var først på 1800-tallet at byvåpen her til lands ble viet særlig oppmerksomhet.
Systemet ble nå strammet opp, og fra 1890-tallet inntok enhetlige skjoldformer med murkrone en fast ramme omkring byenes våpenmotiver.
Tegneren Andreas Bloch utformet flere norske byvåpen omkring 1900.
Ett av disse var Ålesunds byvåpen, laget til byens 50 års jubileum i 1898.
Ålesund var først ute i Norge med å få sitt byvåpen godkjent ved kgl.res. etter det reviderte systemet.
Lenge var det bare byene som hadde våpen. Den store mengden av landkommunevåpen i Norge kom først på 1980-tallet.
Norske kommunevåpen ble i første halvdel av 1900-tallet systematisert etter middelalderske regler for motiv, fargebruk og skjoldform. Disse følger altså en annen praksis enn de eldre byvåpnene. Ålesunds byvåpen fremstilles fortsatt med sin 1800-talls skjoldform og murkrone på toppen.
Byvåpenet i Ålesund fikk et motiv som viser en typisk sunnmørsk fiskebåt, hentet fra Hans Strøms «Søndmørs Beskrivelse» (1760-åra).
Det Bloch ikke tenkte på var å snu båten i riktig heraldisk retning. Han lot den stå vendt mot høyre. Ved ridderturneringene i middelalderen var det viktig at motivet sto andre vegen, vendt mot fienden.
Ørskogordføreren: – Bruk Ålesunds byvåpen
Keiser Wilhelm II av Tyskland donerte i 1909 tre glassmalerier til Ålesund kirke, med sitt eget våpenskjold og Ålesunds byvåpen integrert. I pakt med heraldikkens høflighetskutyme hilser keiserens våpen til det ålesundske byvåpen.
Siden båten vender feil vei, hilser den ikke tilbake, men seiler sin egen sjø ut av den symbolske settingen.
Bildet i Strøms bokverk viser båttypen «fjøringfar». Båten i byvåpenet har ingen antall årer, og den blir her gjerne oppfattet som en «sunnmørsåttring». Som samlende begrep kan kanskje helst betegnelsen «sunnmørsbåt» brukes om Ålesunds våpenmotiv.
Slik kan flere lignende båter typiske for regionen symboliseres, og ikke bare en enkelt båttype. Bloch stiliserte bølgene under båten og satte inn tre torsker her. Fiske og sjøfart har vært grunnleggende for Ålesunds vekst, og våpenmotivet fremhever sentrale kulturhistoriske røtter i byen og omlandet.
– Alle innbyggerne vil kjenne seg igjen i Ålesunds gamle byvåpen
Båten vil stå stødig også i en mulig ny reform om noen år. Eller skal man da lete etter enda et nytt motiv? Sunnmørsbåten vil være et samlende symbol også for Sula og Giske, dersom reformbølgen en dag skyller disse områdene inn i storkommunen Ålesund.
Å lete etter et nytt symbol for «nye» Ålesund kommune er bortkastet arbeid. Hadde kommunenavnet forandret seg kunne det være logisk at også våpenmotivet ble endret. Men Ålesund skal bestå som navn på både by og kommune. Det vil fortone seg som særdeles merkelig om Ålesund by skal fortsette å bruke sitt byvåpen mens Ålesund kommune benytter et annet våpenmotiv.
Dette vil raskt by på komplikasjoner. I hvilke sammenhenger skal de to våpnene brukes, og hva skjer med byvåpenets rettsvern dersom det mister sin status som kommunevåpen?
Alternativet er å skrote byvåpenet, men da ville man i så fall synke til bunnen av historieløst lavmål! Flere har nevnt at ordførerkjedet i «nye» Ålesund kommune i tillegg til byvåpenet ev. også kan ha integrerte symboler fra de forskjellige områdene i storkommunen. Det er en utmerket idé.
En kommunereform som overkjører kulturarven vil ikke bli vellykket. Sunnmørsbåten fremtrer som et historisk og stabilt symbol. Istedenfor å bruke ressurser på å lete etter et nytt kommunevåpen kan man heller utnevne en komité til å arbeide for å ivareta sentrale kulturelle egenarter i hele den nye kommunen.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Det er en dristig øvelse å slå sammen store landområder med forskjellige særpreg. Både byen og bygda har verdifulle kulturhistoriske røtter man må hegne om. Det gagner ikke samfunnsutviklingen om byen spiser opp bygda, ei heller om bygda spiser opp byen. Skal noe forandres på Ålesunds kommunevåpen, kunne det være å snu båten i riktig heraldisk retning.
Kanskje det kunne bli et varemerke for den nye storkommunen, at man i samme båt setter krefter inn for å gå rett vei? Men, båten kan også fortsette sin særegne seilas. Kanskje går den ikke til angrep på bølger og fisk, men er på vei hjem til sin trygge havn?
Et våpenmotiv betyr til sjuende og sist nettopp det folk tror eller ønsker at motivet skal bety. Politikerne sitter med ansvaret for at faglige vurderinger blir tatt hensyn til, og at vedtak de gjør forsyner generasjonene i fremtida med kvalitativ kulturhistorisk ballast.