Det sier ordfører Harry Valderhaug i Giske – Årim-kommunen der innbyggerne er de første som skal praktisere den nye ordninga med utsortering av matavfall. Ikke alle er like begeistra. Antallet bossdunker pr. husstand bekymrer folk – spesielt de som bor tett i byen.

Samarbeid

– Vi er i dialog med sameiet om dette er ei løsning de går for, men dette vil i hvert fall erstatte de fire bossdunkene som hver husstand har nå, sier daglig leder i Årim, Øystein Solevåg.

Og løsningen det er snakk om er et felles innsamlingspunkt med fem konteinere for matavfall, plast, restavfall, papp og papir og glass og metall.

– Et alternativ er selvsagt ei løsning der konteinerne graves ned, sier Solevåg.

Praktiske spørsmål

Harry Valderhaug synes også at systemet på Ytterland ser bra ut, og han sier at de henvendelsene han har fått om nyordninga, handler mye om det praktiske. Som for eksempel tømmetider og hva som skal i de ulike dunkene.

– Så er det selvsagt også flere som lurer på om dette er den rette måten å håndtere avfallet på, sier Valderhaug.

– Og det er det ikke alltid like lett å sette seg inn i, supplerer Tore Johan Øvstebø som leder representantskapet i Årim.

– Diskusjonen som går mellom fagfolk om forbrenning eller utsortering er krevende både for politikere og innbyggerne, sier Øvstebø.

Han innrømmer at det har blitt mer pes enn forventa om den nye ordninga.

– For oss i Ålesund har det nok blitt ekstra krevende ettersom vi eier både Årim og Tafjord Kraftvarme.

Øvstebø mener det er viktig at ei lokal mottaksordning for matavfall må komme på plass, og dette må Årim ta initiativ til.

– Representantskapet har vedtatt at Årim skal se på mulighetene for lokalt behandlingsanleggvedtok av matavfall, sier Solevåg.

Les også ytringa: Svertekampanje mot Årim?

Les også ytringa: «Fornuftig å sortere matavfall»

Les også ytringa: «Utgreiing uten innhold»

Tenke nytt

– Derfor har vi også brukt mye tid og ressurser på å informere om hvorfor vi gjør dette. Det er nødvendig å tenke nytt og se ressursene som ligger i avfall, sier Ingeborg Ukkelberg som er.

– Men så var det alle disse dunkene da?

– Ja, og vi er selvfølgelig fullstendig klar over at det kan bli krevende å plassere bossdunkene for eksempel på Aspøya. Men vi er heller ikke fornøyde med forholdene slik de er nå, og vi har et godt samarbeid med kommunens virksomhet for veg, anlegg og park for å få til gode løsninger.

– I fjor sommer hadde to studenter sommerjobb hos oss der de fikk i oppgave å kartlegge forholdene på Aspøya med tanke på fellesanlegg som dette på Ytterland. Den viste at vi trenger rundt 20 innsamlingspunkt i bydelen, og da skal ikke folk være nødt til å gå mer enn 100 meter.

Årim-ledelsen oppfordrer også kundene sine til å se om det går an å samarbeide med naboer om felles bossdunker. Det kan bli lønnsomt også. I Giske kan en husstand spare 870 kroner i gebyr i året hvis man deler dunk med naboen.

Tester: Slike fellesanlegg kan bli løsninga på bossdunkproblemet der folk bor tett. Foto: Staale Wattø sw@smp.no Foto: Staale Wattø