Fagfolkene kaller det brudd på lospliktforskriftene. De fleste er seriøse aktører men det hender at noen bryter forskriften, ifølge Kystverket.
De har tatt i bruk digitale system som gjør at dette nå oppdages automatisk. Bruddene meldes inn langs hele norskekysten.
På kartet over ser du en båt som bryter losplikten i Møre og Romsdal.
Digitalisert og automatisert
Fra november er det innført en automatisering av kontrollen med brudd på losplikt. Her kobler Kystverket egne digitaliserte opplysninger med AIS.
AIS står for Automatisk identifikasjonssystem som følger skipstrafikken «live». Her er det mulig å spore det enkelte fartøy, få posisjon, type båt, hvor den skal, type last osv.
Når Kystverkets informasjonssystemer kobles sammen får de raskt oversikten over hvem som seiler uten nødvendig tillatelse.
Forebygger ulykker
– Denne innrapporteringen bidrar til å forebygge ulykker og gir høy sikkerhet langs kysten, sier seniorrådgiver Tor Erlend Gjærde i Kystverket til Sunnmørsposten.
Han sier ulykkesfrekvensen er gått ned. Mens Kystverket for ti år siden registrerte 25 hendelser i året i form av grunnstøting og kollisjoner, er tallet sju så langt i 2017.
44 brudd på losplikten
Per 1. desember i år er det registrert 60 innmeldte seilaser fra andre sjøfarende med mistanke om brudd på lospliktforskriften. Av disse er 44 registrert som brudd på losplikt, opplyser Kystverket.
15 måtte forklare seg
I løpet av en måned – i perioden 29. september til 1. desember – tok Kystverket kontakt med 15 farledsinnehavere der fartøy/navigatør blir bedt om en forklaring på brudd.
Fem av disse er registrert i Møre og Trøndelag sjøtrafikkområde – i området fra Stad til sør for Rørvik.
En del misforståelser
– Når vi tar kontakt er det oftest en forklaring. Det kan være en misforståelse. Eller at farledsbeviset ikke er blitt tilstrekkelig registrert.
Noen blir overrasket, de trodde de hadde farledsbevis for å seile i et større område enn de faktisk hadde tillatelse til, forteller Gjærde.
Kan seile uten los
Farledsbevis gir tillatelse til å seile uten los. Ellers er det losplikt.
Så langt har kystverket 3.200 navn på båtførere som kvalifiserer til farledsbevis. Det finnes tre ulike typer farledsbevis alt etter båtens størrelse og type last.
– Hovedregelen er at båter mellom 70–150 meter har losplikt. Hvis båtene har farlig last eller er et passasjerskip kan losplikten omfatte også mindre båter.
De grønne feltene på kartet markerer områder med farledsbevis 3, det vil si båter på maksimalt 100 meter med kartmaskin. Disse har ikke lov til å frakte farlig last.
De blå feltene marker område for farledsbevis 2 som gjelder båter på inntil 150 meter, forteller Gjærde.
Attraktivt papir for kapteiner
Hver gang båtene skal seile må de registrere turen i SafeSeaNet. Her må båtførerne også opplyse om de har farledsbevis for en strekning.
– Ikke bare bidrar farledsbevis til å høyne sikkerheten til sjøs, det er også et ettertraktet papir når navigatører skal søke seg jobb, påpeker Gjærde.
– Gjennom SafeSeaNet systemet kan de på egen hånd sjekke status på eget farledsbevis.
Digitalisering og automatisering av tjenesten gjør også at arbeidsmengden for Kystverket har gått ned. Mens søknad om farledsbevis tidligere har tatt 11 dager i snitt, er saksbehandlingstiden nå redusert til tre.