Under et varslet besøk til avdeling for sjukehuspsykiatri ved Ålesund sjukehus i september 2017 fant Sivilombudsmannen flere forhold som skapte risiko for uforholdsmessig bruk av tvang.

Ansatte ble gjennomgående omtalt positivt av pasientene. Det fremkom likevel at en del tvang ble iverksatt på grunn av utrygghet blant personalet på akuttpostene, konkluderer Sivilombudsmannen etter besøket.

– En gjennomgang av tvangsprotokoller og intervjuer med de ansatte og pasienter viser at flere av pasientene sov i belter, og at manglende nattbemanning hadde medført at de ikke ble løst ut av belteseng. Det skapte også unødig utrygghet for pasientene at to beltesenger var plassert like innenfor pasientinngangen i akuttseksjonen, heter det i konklusjonen.

Få aktivitetstilbud

– Våre funn tyder på at flere forhold skaper økt risiko for uforholdsmessig bruk av tvang, uttaler sivilombudsmann Aage Thor Falkanger i en kommentar til rapporten.

Han peker på at avdelingen hadde få aktivitetstilbud til pasientene og liten mulighet til å oppholde seg utendørs.

Sivilombudsmannen er bekymret for at mange pasienter som blir holdt skjermet hadde liten frihet til å bevege se, og måtte oppholde seg mye på et rom med sterilt preg.

Svake begrunnelser og manglende system

Det blir påpekt at særlige vedtak om tvangsmedisinering og skjerming var svakt begrunnet, og at sjukehuset ikke kunne at pasientene ble informert om virkninger og bivirkninger av medikamenter som ble gitt under tvang.

– Det er alvorlig, kommenterer Falkanger.

Såkalt elektrokonvulsiv terapi (ECT) uten samtykke er i utgangspunktet forbudt. Slik behandling kan bare gjøres om det er akutt fare for liv, eller helse - og ingen andre lovlige behandlingsformer var mulig - også omtalt som nødrett.

Sjukehuset hadde ikke et system på plass for å holde oversikt over antallet slike behandlinger som var gjort ved nødrett. Undersøkelsene avdekket også at det var uklart om krav til nødrett var oppfylt.

Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix