– Jeg er glad jeg er ute av oppdrett. Prisene er på veg ned, sier Anders Pedersen til Dagens Næringsliv.

På få måneder har eksportprisen for fersk laks falt fra rundt 70 kroner til like over 50. Også Kolbjørn Giskeødegård, Sjømatanalytiker i Nordea, har nedgradert sjømatsektoren, skriver avisa.

Pedersen mener at oppdrettsnæringa også er på veg inn i en negativ kostnadsspiral som minner mye om det som skjedde i oljebransjen.

– Normalisering er bare bra

Roger Hofseth, som kjøpte Fjordlaks sammen med et japansk investeringsselskap for en milliard kroner, er ikke direkte uenig, men sier at oppdrettsnæringa nå nærmer seg normalsituasjonen.

– Vi har forventa normalisering og la det inn i kalkylen da vi kjøpte Fjordlaks fra Anders, sier Hofseth til Sunnmørsposten.

– På sikt er en normalisering bare bra, legger han til.

Konkurrenter på land

Inntil nylig hadde selskapet en margin på hele 50 prosent, ifølge Hofseth. Kostnaden for oppdrettsnæringa er mellom 30 og 40 kroner kiloet.

– Det er de store selskapene som produserer dyrest, legger Hofseth til, og plasserer ikke sitt eget selskap Fjordlaks blant de dyreste.

– Vi har hatt ei tid der etterspørselen var høgere enn produksjonen, og marginene gikk i taket. Det er ikke levedyktig over tid, og kan også skape konkurrenter på land og offshore, sier han.

– Ikke tro på «science fiction»

Flere oppdrettere utvikler nye typer oppdrettsmerder: noen er lukka, andre skal plasseres offshore. Hofseth kaller dette for kostbar «science fiction».

– Den billigste måten å drive oppdrett er slik vi gjør det i dag. Nå når lakseprisen kommer nedover til et mer normalt nivå, vil også alle disse «romprosjekta» stoppe av seg sjøl. Alle disse ideene koster, så når lakseprisen kommer til rundt 50 kroner, blir det ikke noe av, tror Hofseth.

– I åra framover er kostnadsfokus nøkkelen, slik at ikke oppdrettsnæringa kommer i same situasjon som oljen kom i, understreker Roger Hofseth.

– Har kontroll på lakselusa

Glen Bradley hos brønnbåtrederiet Rostein sier at de ekstremt høge lakseprisene kom på grunn av voksende etterspørsel etter laks samtidig som lakselus hindra produksjonsvekst. Nå er situasjonen blitt en helt annen.

– I år virker det som at vi endelig har fått tilstrekkelig kapasitet til å behandle fisk for lus, og det er viktig å merke seg at det er utslippsfri behandling. Dette vil gi en vekst i produksjonen. Snittvekta på laks vil øke. Som ei følge av lusekampen har det kommet på bordet veldig mye utstyr som kan utnyttes enda bedre. Nå gjelder det å vri bruken av dette over på ny vekst, mener Bradley.

Foredle i Norge

– Vinnerne i åra som kommer er de som har god biologi, altså at fisken har det bra. Det får du igjen på bunnlinja, understreker Hofseth.

– Så må vi foredle fisken i Norge. Jeg tror at nærhet til råstoffet blir en nøkkel i framtida. Og vi må utnytte restråstoffet, sier Roger Hofseth.

– Jeg er glad jeg er ute av oppdrett, sier Anders Pedersen til Dagens Næringsliv. Arkivbilde. Foto: Staale Wattø