– Dette er et av få steder hvor det er et steinkast fra tare til 700 meters dyp, påpeker NTNU-professor og instituttleder Hans Petter Hildre.

Pengestøtte

Sammen med daglig leder Nils-Roar Hareide ved Runde Miljøsenter leder han forprosjektet til det digitale havrommet.

Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt en halv million kroner. NTNU og Runde Miljøsenter må stille med tilsvarende beløp. Forprosjektet skal være klart til høsten.

– I og med at vi befinner oss midt i den maritime klynga er det sentralt for oss å lage et testområde for utvikling av skip og maritim teknologi. Hensikten er å lage et fullskala testområde for marine og maritime virksomheter, forteller de to til Sunnmørsposten.

Vegvesenet bruker 100 mill. kr

Med utgangspunktet i Breisundet legges det ut instrumenter som måler alt fra bølger, vind, havstrøm hele vegen ned til bunnen, støy, temperatur og salt.

I forbindelse med Hafast har Statens vegvesen allerede lagt ned en grunnbevilgning på 100 millioner kroner til fem målebøyer og fire vindtårn i Breisund-området.

– Dataene legges ut på internett for at de kan lastes ned av alle som ønsker å bruke dem. Dette er en kjempegod løsning. Den samfunnsøkonomiske verdien av denne infrastrukturen blir betydelig høgere enn om den bare skulle bli brukt til å bygge Hafast sambandet, sier Hareide.

Blir havet i miniatyr

– Vi vil bygge videre på dette og vil instrumentere hele havrommet. Vi har også marine grunnkart med veldig nøyaktige modeller av havbunnen i hele dette området, påpeker de to.

– Vegvesenet har lagt ut bøyer fra og med Flø og helt inn til Eiksund, Solavågen og i Sulafjorden. Vi håper på å bygge videre ut i havet med mer bøyer lenger ut.

Økologisk spenn

– Det marine miljøet er viktig. Dette er et veldig rikt område for gyting for flere viktige fiskestammer. Et stykke ute i Storegga, som ligger cirka 80 km ute i havet, er det arktiske forhold med minus en grad på havbunnen. Noe som gir et kolossalt økologisk spenn.

Det pågår allerede betydelig testing: – I Vartdalsfjorden har vi et område som er i bruk for testing av fiskeriutstyr. Vi har også oppdrettsanlegg innafor der vi kan utføre testing. På Runde er det et område for bølgekraft. GCE Maritime har fått innvilget et område i Storfjorden for testing av autonome skip.

– Alt dette er sammenfallende tenkning, påpeker Hildre.

Viktig å teste for støy

– Dette betyr at skipsdesignere kan teste skipene sine mot reelle data på bølger, vind og strøm. Vi kan også teste skipsutstyr som kraner og vinsjer og vi skal legge ut sensorer der vi kan teste skip, utstyr og maskineri for støy. Dette er et stadig viktigere parameter å håndtere, sier Hildre.

De siste fem åra er det også gjort miljømålinger i sjøen i Storfjorden som vil bli supplert med data fra Breisundområdet.

Vannprøver og forurensing er en sentral del av denne overvåkinga.

Overvåker forurensing

– Vi snakker om plast som den store forurensingskilden. Å gjøre målinger ikke bare av mikroplast, men av plastansamlinger på havbunnen i ulike områder, sier Hildre.

– Dette blir data i store mengder som blir tilgjengelig for alle. Disse blir lastet ned etter internasjonal standard. De blir tatt ned på Meteorologisk institutt i Bergen så alle som har bruk for det kan hente dem der, sier de to.

100 millioner kroner

Målet med forprosjektet er å utløse ca. 100 millioner kroner for å realisere planene som allerede ligger på bordet.

Det skal bygges datasenter og det skal bygges visualiseringssystem som viser hvordan havrommet oppfører seg.

Innerste firkant markerer testområdet som utgjør havet i miniatyr. Her skal «alle forhold» testes. Det blir også testing utenfor dette området. Illustrasjon: NTNU/RM
Alt fra akvakultur og fiskeri til framtidig gruvedrift på havbunnen trenger nyttige data om havrommet. Illustrasjon: NTNU/RM