Dette er et spørsmål Tanja Alme har fått. Kreftkoordinatoren i Sula har ledet prosjektet med å innføre det som kalles palliativ plan i Møre og Romsdal.

Selv om mange forbinder palliativ omsorg med død, understreker Alme at palliasjon tvert imot handler om å ha fokus på livet – helt til man dør. En palliativ plan, eller en plan for lindring om man vil, er et verktøy som brukes i omsorgen for pasienter med uhelbredelig sjukdom.

Først ute

Det unike med prosjektet i Møre og Romsdal er at det samme verktøyet blir innført i hele fylket – både i kommunehelsetjenesten og i helseforetaket.

– Vi er først ute, og vi håper sjølsagt at verktøyet blir tatt i bruk også på nasjonalt plan, sier kommunalsjef Kjetil Fylling i Sula. Han leder styringsgruppa for arbeidet med planen.

Torsdag var nesten 200 personer fra ulike deler av helsesektoren og andre involverte samla i rådhussalen i Ålesund til et såkalt kick off. Verktøyet er ferdig. Nå skal det tas i bruk over hele fylket.

– Entusiasmen blant deltakerne her i dag er et godt signal. Dette verktøyet er noe som fagfolkene etterspør og som de har sett et behov for, sier Fylling.

(saka fortsetter under bildet)

Samhandling

Fylling mener at fastlegene er spesielt viktige for at verktøyet skal fungere optimalt.

– Fastlegene kjenner pasientene best, og det vil nok ofte være fastlegen som kan foreslå at en pasient bør vurdere å få en palliativ plan. Men også andre kan initiere at det blir utarbeidet en plan, f eks pasienten selv, primærsjukepleier eller spesialhelsetjenesten.

Prosjektet med palliativ plan i Møre og Romsdal er blant de mest konkrete resultatene av samhandlingsreformen, og vil kunne danne mønster for rutiner for andre pasientforløp. Planen skal følge pasienten enten vedkommende ligger på sjukehus, sjukeheim eller blir behandla i kommunehelsetjenesten.

– Det er ofte i skjøten mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten det kan bli problemer. Palliativ plan vil gjøre dette enklere, og spesielt når vi også har greid å utvikle et elektronisk verktøy som virker opp mot de tre ulike datasystemene som brukes i helsesektoren, sier Kjetil Fylling.

(saka fortsetter under bildet)

Styres fra Sula

Det er ikke tilfeldig at det er folk fra Sula som har vært sentrale i arbeidet med palliativ plan.

I 2011 satte kommunen i gang et prosjekt for å heve kompetansen og sette behandlingen av alvorlig sjuke pasienter litt mer i system. Dette ble så vellykka at prosjektet ble utvida til å gjelde hele fylket.

– Og nå har Helsedirektoratet bedt oss om at vi ikke må avslutte arbeidet. Jeg er nokså sikker på at palliativ plan kommer til å bli tatt i bruk både i hele helseregionen og etter hvert i hele landet, slår Kjetil Fylling fast.

Han sier også at det har vært et veldig inspirerende oppdrag med godt samarbeid på tvers av ulike fagfelt, kommuner og helseforetak.

I tillegg til Fylling og Alme, har styringsgruppa bestått av samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm i Helse Møre og Romsdal, avdelingssjef Jorunn Bøyum ved kreftavdelinga på Ålesund sjukehus, Daniel Ask fra brukerutvalget, kommuneoverlege Cato Innerdal i Molde, rådgiver Jarl Anders Moe i Sula kommune og Brit Krøvel fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Møre og Romsdal.