Roseli Simani kan beskrives som intet annet enn ei målretta, ung jente. 15-åringen har verv i mange frivillige organisasjoner og gjør det bra på skolen. Til sommeren er hun ferdig med ungdomsskolen – men i forskjell til andre elever som sliter med å velge studieretning, har Roseli planene klare.
Studieretningen hun ønsker å gå er International Baccalaureate, som gir henne studiekompetanse.
– Når jeg søker, kan jeg komme inn hvor som helst i verden, og alt foregår på engelsk. Opptaket er basert like mye på karakter som hva du gjør for verden, forklarer hun.
Årsaken til at hun velger programmet er at hun ønsker å studere videre etter videregående.
Engasjert
På fritida er Roseli med i integreringsprosjektet Fargespill. I tillegg er hun frivillig i Røde Kors og ungdomsambassadør for Plan International Norge. Hun har også andre verv, men de er hun ikke like aktiv i. Hun ble engasjert da hun var rundt sju-åtte år og var med moren på jobb på asylmottak.
– Jeg så hvor vanskelig de hadde det. Det første jeg gjorde når jeg fikk mulighet, var å bli med i Røde Kors, som jobber en del med integrering. Nylig har jeg også engasjert meg i kvinners rettigheter. Mange i familien min, i tillegg til venner, har vært flyktninger. Så jeg har sett det med egne øyne.
– Hvordan sjonglerer du alt?
– Jeg har ganske mye å gjøre. Ved siden av vervene bruker jeg den lille fritiden jeg har på skole. Men jeg får likevel tid til å puste, forsikrer hun.
En dreining
– Det er gjerne på studiespesialisering de flinke jentene ender opp, sier seksjonsleder ved inntakskontoret, Geir Løkhaug.
Hvordan årets opptak vil se ut, vet man ennå ikke. Men inntakskontoret i Møre og Romsdal opplyser at trenden er at de tradisjonelle yrkesfagene har en nedgang, mens det ser ut til å være en større dreining mot studiespesialisering.
– Og det synes vi ikke er noe særlig. Vi har bruk for faglærte, men det ser ut som elevene tenker studiespesialisering, som har en mindre nedgang enn andre linjer. Linjer som musikk, dans og drama har en stor økning i søkere.
Bygg- og anlegg, elektrofag og TIP har alle hatt en nedgang, men helse og oppvekst holder stand. Til restaurant- og matfag er det også færre søkere.
– Medier og kommunikasjon har tradisjonelt vært hipt å gå, men nå har linja en stødig nedgang, forteller Løkhaug.
Foreldrene bidrar
Tove Lorgen, rådgiver ved Kolvikbakken skole, forteller at hun opplever at elevene ønsker seg inn på et studieforberedende løp i større grad enn yrkesfag.
– Mange foreldre ønsker at barna skal søke studieforberedende program for å ha alle muligheter åpne. Men det er også andre som ser at yrkesfag kan være riktig for sitt barn. Yrkesfag har også fått hevet status, og mange ser at dette kan være vegen å gå selv om det er overvekt på søkere til studiespesialisering.
Hun forteller at de jobber mye med å vise fram mulighetene elevene har.
– Elevene vil ha mer hospitering hvor de får være gjester på en linje. Det er et stort opplegg som kommunen og fylket samkjører. Det er jo 13 utdanningsprogram, og for å søke må du velge bort ti av dem. Hospiteringen hjelper elevene med å bestemme.