Snart kan også bløgginga automatiseres.
I de nyeste trålerne holdes fisken levende i vann, før den i tur og orden går gjennom en automatisk elektrobedøver.
– For fisken gir dette mindre stress, noe som gir bedre kvalitet på fiskekjøttet – og dermed bedre inntjening, sier Roar Pedersen. Han er fagsjef i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og stasjonert i Ålesund. Valderøy-tråleren «Molnes», som tilhører rederiet «Nordic Wildfish», var første tråler med dette.
Automatisk bløgging
Nå er neste trinn under utvikling: Automatisk bløgging. Prosjektet er nylig starta opp, forteller Pedersen.
– Prototypen er trolig testklar i 2020. Fisken kommer som kjent i ulike størrelser og arter. Tanken er å ta bilde av hver enkelt fisk – før en robot sørger for automatisk bløgging. Utfordringa er å finne korrekt bløggepunkt, forteller han.
Prototypen skal etter planen testes enten av Havfisk eller av Nergård-rederiet.
– Dette ønsker vi å ta i bruk i den neste båten vi bygger, sier Odd Johan Fladmark, kvalitetssjef i Havfisk.
En halv times frist
Å bli fiska opp av sjøen er stressende for fisken. Det er også vanlig at fisken ligger i opptil flere timer i et tørt rom før den behandles. Dette stresset gjør at fiskekjøttet får et rosa skjær.
– Forskning viser at dersom fisken blir holdt levende og bedøvd og bløgga i løpet av en halv time, så beholder fisken den hvite fargen. På tråleren «Molnes» er det dokumentert at fileter blir hvitere enn ved tradisjonell behandling, forteller Pedersen i FHF.
– Rask bløgging skal føre til at trålfanga fisk får like god kvalitet som linefanga fisk, sier Odd Johan Fladmark i Havfisk.
For store fangster finnes det snart enda en mulighet: Å holde fisken levende i vanntanker i minst seks timer. Da rekker fiskekjøttet å bli hvitt igjen.
– Dette er utvikla og testa av Nofima, i en av trålerne til Nergård. Dersom dette prinsippet tas i bruk på trålere, så vil mannskapet få god tid til å bløgge hele fangsten, forteller Roar Pedersen i FHF.
Helautomatisert filetlinje
Men det stopper ikke her. Hele filetproduksjonen kan etter hvert bli automatisk.
– Vi har ei satsing der vi prøver å helautomatisere filetlinja, både i båt og på land. Filetproduksjon på land har vært ulønnsomt i mange år. Vi gjør dette for å få lønnsomheten tilbake, sier Pedersen.
Dermed blir det kanskje også slutt på å sende fisken halve jorda rundt til Asia for filetering og så tilbake igjen til markedet i Europa. Håpet er å øke verdiskapinga i Norge.
Ei hel rekke avanserte maskiner er under utvikling.
Les også: – Reduserer svinnet i butikkene
Etter bløgginga skal fisken sorteres etter art og størrelse. En prototyp for automatisk sortering er montert i tråleren «Granit». Den fungerer som forventa, forteller Pedersen.
Så følger automatisk kvalitetskontroll for kveis, blodflekker, svarthinne og bein.
– En prototyp er planlagt uttesta på landanlegg til høsten, forteller Fladmark i Havfisk.
Røntgen-skanning
Så skal beina i fileten fjernes.
– Det mest avanserte i dag, og som «Ramoen» hadde først, er at det tas røntgenbilde av fileten. En vannskjæremaskin fjerner så beina, og porsjonerer fisken, forteller Pedersen.
På Optimar er noe enda mer avansert under utvikling: En robot som kan gjøre noe bare ei menneskehånd er i stand til i dag. (Se bildet.)
– Her ser vi en maskin som skal plukke bein ut av hvitfisk-fileten uten å skjære, forteller Erik Westre i Optimar.
Da vil enda mindre av fisken gå til spille. Og filetfabrikker i Asia mister enda et fortrinn.
Også pakking og transport til fryselageret kan gjøres automatisk, og ble første gang gjort på «Geir II».
Optimar er sentral
Som en rekke ganger tidligere, er det utstyrsprodusenten Optimar, med produksjon flere steder på Sunnmøre, som står for utviklinga av mye av det nye og avanserte utstyret.
Etter ei utlysning, er det Optimar som har fått kontrakten også på det automatiske bløggesystemet for hvitfisk.
– Vi har 17 ansatte hos oss som jobber med forskning og utvikling, i tillegg til det som hele klynga på Sunnmøre bidrar med, sier Erik Westre.
