Sunnmørspostens Elisabeth Solvang har skrevet en kommentar om debatten om miljø og bærekraft som ble holdt på Fagerlia Videregående. Der problematiserer hun at ungdommene i debatten var for snille med hverandre. Dette i sterk kontrast til hva journalister ellers fremstiller debatter mellom ungdomspartier, der vi gjerne blir stemplet som usaklige.

Tidligere i år fikk flere ungdomspartier forespørsel om vi ønsket å stille til debatt foran LilleStortinget på Fagerlia, et av kravene var at dette skulle være en sivilisert debatt. Det journalisten gjør når hun maler et bilde av en for snill og rolig debatt er svært uheldig, da dette kan føre til at det fort hoppes tilbake til den vanlige typen skoledebatt med usmakeligheter og vitser. Vi i ungdomspartiene jobber hver dag med å engasjere ungdommen, og etter skolevalget var beskjeden vi fikk fra elevene krystallklar: debattene var for tullete. Nå har vi plutselig blitt «i overkant siviliserte», forstå det den som kan.

Når vi da går inn for å kjøre en mer avslappet debattstil for å få fram felles synspunkter istedenfor forskjeller, er ikke dette greit heller, ifølge Solvang. Det er tydelig at hun også har lite interesse av å skrive om det politiske i debatten, siden dette ikke er nevnt en eneste gang.

Klimapolitikk er ikke der partiene burde ta fram de tyngste kanonene mot hverandre, uten et felles samarbeid er det ikke mulig å få til noen løsning. Vi vil derfor forsvare den rolige, sindige og ja, muligens kjedelige debattstilen. Politikk er ikke roping, skriking og utskjelling slik som skoledebattene fremstiller det. Politikk skal være budskap, meninger, uenighet og enighet. Derfor er en slik debatt en god måte å vise ungdom at ungdomspolitikken ikke er en sport i å være mest bajas.

«Vi har skapt så flink ungdom. De gjør akkurat som de får beskjed om og de sitter stille på stolene sine. Spørsmålet er om de tør å ha meningers mot, tør å ta et standpunkt, tør å stille spørsmål og tør å engasjere seg» står skrevet i kommentaren, og sjeldent har en større skivebom vært på trykk.

Når ungdomspolitikere sitter i et panel og oppfører seg som normale mennesker, er ikke det fordi vi har fått beskjed om det. Det er fordi vi gjennom flere år har innsett at dagens ungdom faktisk setter pris på saklighet og argumenter fremfor påstander og roping. Så skal vi alle sammen love Elisabeth at temperaturen hadde vært høgere i en debatt om skatt, innvandring eller privatisering.