Allerede i 1899 var det verftsvirksomhet på Kvennaneset, som i 1927 ble overtatt av Liaaen-familien fram til Liaaen verft ble nedlagt i 2003. Utenfor er sjøbunnen svært forurenset, og står på listen over landets høyest prioriterte oppryddingsområder.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal finner det hevet over rimelig tvil at en vesentlig del av forurensningen på sjøbunnen i nærområdet stammer fra verftet og krever opprydding.
Millioner
Opprydning i hele Aspevågen er beregnet å koste fra 70 til 180 mill. kroner, fordelt på ulike aktører, både bedrifter, kommune og stat.
Kostnaden for oppryddingen utenfor det tidligere verftet er uvisst, men fylkesmannen viser til oppryddingsprosjektet i Bergen til 200 mill. kr, hvor ulike verft har fått estimert kostnader fra ca. 2 til 15 mill. kroner.
Aspevågen Marina AS som i perioden 1988 til 2003 drev under navnet Liaaen Verft bestrider ikke at virksomheten medførte at sjøbunnen ble tilført stoffer som i dag karakteriseres som miljøskadelige. Likevel reagerer de på kravet.
– Det virker urimelig for oss om vi i dag skal bli pålagt opprydding fordi Staten i ettertid og på grunnlag av ny kunnskap og nye prioriteringer, endrer grensene og rammene for tidligere virksomhet. Vi ønsker imidlertid å fremstå som en ansvarlig samfunnsaktør og er derfor beredt på å diskutere et eventuelt bidrag til det forestående oppryddingsprosjektet, men det må stå i forhold til det vi med rimelighet kan bebreides, skriver Nils J. Liaaen, daglig leder i Aspevågen Marina, i sitt svar til fylkesmannen.
Selskapet mener tiltaksplanen er urealistisk.
Bekymret for metodene
Vakker drøm
– Tiltaksplanen synes tuftet på en vakker drøm om Aspevågen som fremtidig rekreasjons- område med badeliv og sportsfiske. Vi ønsker ikke å argumentere imot en slik ideell visjon, men vi vil påpeke at den etter vårt syn ikke er forankret i realisme, skriver Liaaen.
Det vises her både til manglende tilkomst til strandlinje og at til tross for en områdeplan for Kvenna- neset med lokalt badeanlegg, anses den økonomiske realismen å være meget dårlig.
Videre konstateres at det selv etter 40 år med undersøkelser, ikke er gjort funn som har utløst kostholdsråd for Aspevågen.
– Det må vises realisme når ambisjonsnivået, og derved kostnadene, for opprydding velges, skriver Liaaen, og viser samtidig til en tabell i tiltaksplanen som beskriver et hypotetisk eksempel av opprensingsmetoder, hvor nivået av gift etter 40 år er likt, uavhengig av tiltak eller ikke. Men fordi tiltak etter få år vil gi effekt, ønsker myndighetene ikke å vente.
Småbåthavn
Liaaen Marina er og bekymret over dagens drift av båthavna med ca. 110 plasser for fritidsbåter, hvor det er foreslått mudring. Hvis mudring skal skje med grabb, må hele småbåthavna flyttes under arbeidet, noe som vil påføre selskapet betydelige kostnader, samt tap av kunder som må finne ny plass. Dette er kostnader selskapet forventer blir dekket av oppryddingsprosjektet. Det vises til at i Harstad ble det benyttet hydraulisk mudring under båthavner, uten at de ble påvirket i vesentlig grad, en metode som bes vurderes også her.