– En ny brukergruppe som vi ser mer av er eldre kvinner som har levd i voldelige forhold over flere tiår. Disse kvinnene er gjerne etnisk norske og gift med nordmenn, barna har blitt store og flytta ut av huset, forteller Cecilie R. Teunissen, teamleder ved Krisesenter for Sunnmøre, avdeling kvinner og barn.

Krisesenteret som ligger i Ålesund dekker 18 kommuner, men tar også imot kvinner og barn fra andre områder. Antall kvinner og barn som har søkt hjelp på krisesenteret har ligget relativt stabilt siste årene, – en trend som sees i hele landet.

Vold i flere tiår

– Hva kan være årsaken til at en ser en økning av kvinner i denne gruppen benytte seg av tilbudet til krisesenteret?

– Jeg tror det handler mye om hvilke råd de får fra andre i hjelpeapparatet, sier Teunissen. Har fastleger, politi eller andre kompetanse om at vi er en trygg og sikker plass, er det lettere å be kvinnene ta kontakt med oss. Det er og viktig at alle kjenner til at vold ikke bare dreier seg om å bli slått. Det kan være minst like skadelig å bli utsatt for psykisk vold, påpeker hun.

Farligst

Ved å oppsøke krisesenter ved et brudd, kan man også sikre at andre i nær familie eller venner unngår å bli satt i farlige situasjoner.

– Vi vet at det farligste tidspunktet er akkurat når bruddet skjer, og da kan det være godt å være et sted som har kunnskap til kvinnenes rettigheter, samtidig som sikkerheten til kvinnen blir ivaretatt, sier Teunissen.

Hun peker også på at mange kvinner ikke ønsker at barna skal være en del av konflikten, og derfor venter i det lengste med å henvende seg til krisesenteret til at barna er store.

Bevisstgjøring

Ifølge Teunissen har det også skjedd en holdningsendring når det skjer vold i hjemmet, noe som tidligere ofte ble definert som «husbråk».

– Fastleger, politi og andre tar det på en anna måte enn før, og de gir konkrete råd med hensyn til tilbudet vi har. Og fastlegene har også mer kunnskap. Samla sett er også det å bli utsatt for vold blitt mindre tabubelagt, mener Teunissen.

– Hvorfor tror du det er blitt mindre tabubelagt?

– Det kan henge sammen med all publisitet om vold i media, alt fra #metoo til at vi har en aktiv facebook-side med 4.000 som liker oss. Vi når kanskje fram til et større publikum, og de ser at vold skjer i alle samfunnslag og i alle aldre. Og at dette ikke synes på fasaden. Det er også skjedd et generelt kunnskapsløft. Og er man villig til å se, så ser man, sier hun.

Mange typer vold

Kvinnene som oppsøker krisesenteret er utsatt for ulike typer vold, fysisk- eller psykisk. Det kan være seksuell-, materiell-, digitalisert vold eller økonomisk vold. Å henges ut på Facebook og andre sosiale medier, eller at du ikke får ha kontroll over egen økonomi, er eksempler på dette.

– Eskalerer volden når barna flytter ut, slik at mange henvender seg til krisesenteret da?

– Jeg tror dette handler om at en har holdt ut, sier Teunissen. I noen tilfeller fungerer også barna som en buffer, og mor strekker seg lengre før hun ber om hjelp.

– Hun vil gjerne se at det går bra med barna først, at barna er trygt i havn, før hun ber om hjelp selv, forklarer Teunissen.

Ofte burde kvinnen kommet til krisesenteret tidligere.

– Vold er mer enn å bli slått. Det handler om alle former for vold, og om å ikke få leve livet du ønsker. Det kan og være å leve under sosial kontroll, sier Teunissen.