– Størrelsen vil bety noe. Vi forventer at det blir tatt hensyn til, sier ordfører Eva Vinje Aurdal. Torsdag møtte hun regionale statlige ledere på et statsetatsmøte i regi av Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Som ordfører i Ålesund står hun nå i spissen for en av de to største kommunesammenslåingene i landet. Bare en sammenslåing i Østfold er like stor. Den nye kommunen vil få nær 65.000 innbyggere – dobbelt så stor som nye Molde.

Dersom også Giske – eventuelt også Sula, på et senere tidspunkt skulle melde seg på laget, vil Ålesund gå inn på listen over de ti største kommunene i landet.

Men allerede med den vedtatte sammenslåingen mellom Ålesund, Skodje, Haram, Ørskog og Sandøy vil hver fjerde innbygger i fylket kunne kalle seg «ålesunder», og spriket i størrelse blir større. Det er stor avstand mellom Nye Ålesund og det som blir fylkets minste, Smøla med 2.100 innbyggere.

Strekk i laget

Dette byr på utfordringer for de statlige etatene som skal samhandle med kommunene.

– Vi ser allerede stor strekk i laget, og det vil utvikle seg videre der de mindre kommunene sliter med kompetansen. Om regionale statlige etater skal serve oss, må de ha en strategi for oss og en for de mindre kommunene, sier Aurdal.

Ikke minst vil forskjellen i slagkraft og kompetansemiljøer bli stor. Den nye kommunen vil bli den største arbeidsgiveren i fylket. Det vil blant annet føre til at Ålesund på mange områder vil ha kompetansemiljøer som overgår statlige etater i regionen i størrelse.

– Kommunereformen har gitt oss større spredning i kommunestørrelse, og det var vel ikke det som var meningen, sier fylkesplansjef Olav Helge Haugen i Møre og Romsdal.

Må fortsette reformen

Statssekretær Paul Chaffey i Kommunal- og regionaldepartementet vedgår at dette vil skape utfordringer. Fortsatt skal kommunene levere de samme tjenestene, uavhengig av størrelse, og staten må forholde seg til et mer kommunekart der forskjellen mellom stor og liten har blitt større.

– Dette gjelder i resten av landet også. Hastigheten i kommunereformen har vært ulik, og det må vi følge opp. Små og store kommuner har ulike forutsetninger for å løse oppgavene, og vi må fortsette kommunereformen, sier han.

Han mener at det er viktig å beholde momentum og gi de prosessene som er på gang oppbacking og samtidig skape ny bevegelse der det er stillstand. Han registrerer at prosessen går videre i flere kommuner som ikke har gjort vedtak om sammenslåing, og tror på flere endringer.

– Kommunene har hatt ekstraordinære inntekter de siste to-tre årene. Det vil ikke fortsette, sier han, og mener at strammere økonomi også vil kunne drive prosessen videre.

Vil ha forsøk

– Vi vil fortsatt være gode naboer, og ønsker ikke å trekke opp stigen etter oss, sier Aurdal. Hun lover videre samarbeid med de mindre kommunene i sitt omland, men det betyr ikke det samme som at alt blir som før.

I dag samarbeider kommunene i en rekke interkommunale samarbeid. Dette ser ikke Aurdal for seg i fortsettelsen. I stedet vil Ålesund tilby seg å ha rollen som vertskommune, og ta betalt for de tjenestene de utfører for naboene.

Sjøl om det ikke er noe Ålesund skal tjene penger på, så vil det kunne bety en større regning for dem som tar del i slike tjenester. Samarbeidsmåten vil også bli endret.

– De andre kommunene vil måtte gi avkall på noe av innflytelsen, sier hun.

Aurdal har også ambisjoner om at den nye kommunen kan ta på seg nye oppgaver. Som ett eksempel foreslår hun at kommunen kan bli forsøkskommune for å ta også statens del av NAV. Dette er ikke noe som er utredet ennå, og er fortsatt på idéstadiet.

– At større kommuner ønsker seg nye oppgaver, er ikke unaturlig. Slikt adgang til under forsøkslovgivningen, sier Chaffey, uten at han med det ønsker å signalisere noe. Han mener imidlertid det er naturlig at nye, større kommuner har ambisjoner om å ta på seg nye oppgaver.