Både Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre skal ha gruppemøter i Stortinget før stortingsmøtet settes. Ap møtes klokken 8, mens de to andre partiene møtes klokken 9, etter det NTB kjenner til.

Slik foregår behandlingen av mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug:

* Stortingsmøtet starter kl. 10

* Mistillitsforslaget mot Listhaug, som Rødt har fremmet, behandles som første sak.

* Debatten starter med at de parlamentariske lederne fra alle partiene får inntil ti minutters innledende innlegg. Denne runden avsluttes rundt klokken 11.20

* Statsråd Listhaug blir tilbudt ordet og ordskiftet avsluttes med at statsminister Erna Solberg går på talerstolen.

* Ifølge kilder i Høyre flere medier har snakket med, vil Solberg da fremme kabinettsspørsmål, og dermed varsle at regjeringen går av, dersom flertallet skulle vedta mistillit mot Listhaug.

* Det kan bli en pause i stortingsmøtet etter at debatten er over og et eventuelt kabinettsspørsmål er stilt, ifølge VG.

* Ved votering over Rødts mistillitsforslag, skjer dette ved navneopprop etter at saken er ferdig behandlet.

* Alle opposisjonspartiene, med unntak av KrF, har gjort det klart at de vil stemme for mistillit, også etter et eventuelt kabinettsspørsmål fra statsministeren.

* KrFs landsstyre vedtok enstemmig mistillit til Listhaug mandag, men har ikke uttalt om partiet likevel kommer til å bøye av for et kabinettsspørsmål for å forhindre at regjeringen går av.

* Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.

* Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.

* I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte knyttet til henholdsvis bensinavgiften og gasskraftsaken.

* Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.

* Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder, en rettslig plikt til å gå av.

* I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.

(Kilder: NTB/Store norske leksikon)