Tro det eller ei, laksen hos avlsselskapet Aquagen utvikler resistens mot lakselus.

– Vi ser stor variasjon i laksens naturlige motstandsdyktighet mot lus. Vi velger ut fisk med høg resistens. Slik blir resistensen høgere for hver generasjon. Etter to generasjoner ser vi at den luseresistente laksen har ned mot halvparten så mye lus, forteller adm.dir. Nina Santi.

Det er et relativt langsomt arbeid.

– I 2030 har vi selektert for luseresistens i fem generasjoner, legger hun til.

Hvor resistent laksen da er gjenstår fortsatt å se. Santi var i alle fall svært optimistisk på årskonferansen til Sjømat Norge i går.

Også for rømming av oppdrettsfisk går det rett veg. Fra toppåret 2006 med 920.000 rømte laks, var de i fjor nede i 15.000 rapporterte rømlinger – selv om det produseres dobbelt så mye laks.

– Det nytter å gjøre noe, og vi skal fortsette dette viktige arbeidet, understreka Tarald Sivertsen i Rømmingsutvalget til Sjømat Norge.

Dyrevernalliansen er med

Men det er fortsatt en jobb å gjøre, om Norge skal beholde posisjonen som best på fiskevelferd. I går lanserte Sjømat Norge et treårig prosjekt. Med Dyrevernalliansen på laget skal de gå enda mer grundig til verks enn før.

– Havbruksnæringa har bedre forutsetninger enn de andre husdyrnæringene i Norge for å tilpasse drifta til fiskens beste, fordi næringa både er innovativ og kapitalsterk, sier zoolog Susanna Lybek i Dyrevernalliansen.

Samtidig er hun bekymra for dagens situasjon.

– Det er høg dødelighet og mye sjukdom i oppdrett. Det bekymrer oss. Men dette aleine er ikke gode indikatorer for hvordan fisken har det mens den er i live. Fiskevelferden er dårlig, men vi vet ikke hvor dårlig, sier Lybæk i Dyrevernalliansen til Sunnmørsposten.

I det nå avslutta Fishwell-prosjektet har Nofima med flere laga ei håndbok, Velferdsindikatorer for oppdrettslaks. Her er det foreslått mer enn 40 indikatorer.

– I løpet av året skal dette kokes ned til noe som er praktisk anvendelig for oppdretterne, forteller veterinær Ketil Rykhus, som er Fagsjef helse og miljø i Sjømat Norge.

Så skal tiltakene fases inn i de enkelte havbruksselskap fram til 2021, er planen.

Laks fôra med lakselus

Flere forskningsprosjekt ble presentert på konferansen i går. Larver som spiser lakselus, bryggeriavfall og grisetang var ett av dem. I neste runde inngår så larvene i laksefôret.

Laks får i dag bare 30 prosent marint fôr. Dette skal økes, slik at mengden omega-3 i laksen øker. Fluelarver som har spist grisetang kan derfor bli en verdifull ingrediens i fiskefôr, fortalte forsker Nina Liland ved Havforskningsinstituttet.

10.000 nye arbeidsplasser

Og målene er høye Som tidligere kjent ønsker fiskeindustrien å bearbeide mer fisk i Norge. De ønsker å nyttiggjøre hele fisken. Og de ønsker at det lages mer forbrukerklare produkt i Norge.

Nå har de satt seg et mål for hvor mange nye arbeidsplasser de skal opprette i Norge innen 2030. I dag jobber det 12.000 i fiskeindustri og oppdrett i Norge.

Innen 2030 ønsker Sjømat Norge å hente hjem nesten like mange arbeidsplasser fra EU, sa Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge da årskonferansen åpna i Ålesund i går.

Fôr: Larver som spiser grisetang blir i sin tur laksefôr. Foto: Havforskningsinstituttet Foto: Irene Biancarosa, Havforskningsinstituttet
Fiskevelferd: Zoolog Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen skal samarbeide med Ketil Rykhus og resten av Sjømat Norge om fiskevelferd. Foto: Per Ove Stige Foto: Per Ove Stige