Onsdag skulle Kim Jimson teste en fiskekajakk i Skarbøvika. Planen var å holde seg tett inntil land.
– Jeg skulle bare teste kajakken, for jeg hadde planer om å bruke den på Brusdalsvannet nå i påska. Jeg holdt meg helt inne ved land, bare en meter eller to i fra, men plutselig kom det bølger og vind som dro meg lenger utpå. Der ute, mellom to supplyskip, var det en slags virvel som gjorde at jeg falt ut i sjøen, forteller Jimson.
Jimson hadde på seg redningsvest, men også kjeledress og vintersko som raskt ble veldig tunge i det kalde vannet. Han klarte ikke å komme seg opp i kajakken igjen.
– Jeg holdt meg fast i kajakken og prøvde å sparke i fra med beina, men de hang nesten rett ned. Like etter at jeg datt ut i sjøen passerte det en båt 15-20 meter unna. Den kjørte rett forbi, de i båten snudde seg og så på meg, men jeg var i sjokk og klarte ikke å gi signal, forteller Jimson.
Nå forsøkte Jimson å slippe tak i kajakken og svømme de ti meterne til land.
– Men idet jeg slapp taket så sank jeg rett ned. Med ene hånden klarte jeg å ta tak i kajakken og fikk trukket meg opp så jeg fikk hodet over vannet igjen.
Etter noen få minutter passerte en ny båt.
– Jeg vinka, ropte om hjelp og blåste i ei fløyte. Lyden bærer godt mellom bedriftsbygningene her, og jeg er sikker på at de må ha hørt meg, men likevel kjørte de bare videre.
Ifølge Jimson sto det personer på dekket i båten, og han mener at han hadde øyekontakt med dem.
Etter hvert klarte han å ta seg inn til ei flytebrygge, men da var han så tom for krefter at han ikke klarte å løfte seg opp på den. Jimson ble derfor liggende i vannet mens han holdt seg fast flytebrygga.
– Da slo panikken inn for fullt. Jeg var klar til å gi opp, forteller Jimson.
Han hadde da vært omtrent 15 minutter i det kalde vannet.
– Helt tilfeldig
Per Arve Dimmen var den eneste som var i kaiområdet denne dagen. De omliggende bedriftene hadde allerede stengt for påsken. Da Dimmen åpnet en port ut til kaia syntes han å høre rare lyder.
– Det var helt tilfeldig at jeg var der da. Jeg var innom arbeid for å sentrifugere noen kjeledresser. Da jeg kjørte opp porten syntes jeg å hørte noen måser som gnelte bortom kaia. Etter hvert hørte jeg noe grynting også. Jeg gikk for å sjekke ut hva det var, forteller Dimmen.
Ved flytebrygga nedenfor kaia fikk han øye på Jimson og løp ned for å hjelpe til. Det var i siste liten.
– Jeg så bare det hvite i øynene på ham idet han forsvant under. Det var nummeret før han døde.
Dimmen fikk med en kraftanstrengelse dratt Jimson opp på brygga.
– Han var så inn i helsikes tung, men jeg klarte å mane fram nok krefter til å trekke han opp på land. Han hylte av smerte da jeg dro han opp, forteller Dimmen.
– Jeg ble forbanna på han og ga han kjeft for at han hadde på seg de klærne han hadde, sier Dimmen.
På flytebrygga fikk Dimmen tatt de våte klærene av Jimson, og etter hvert fikk han også kjørt han hjem.
Der bar det rett inn i en varm dusj, og etter en konsultasjon over telefon med legevakten ble det klart at han ikke trengte legehjelp.
– Må hjelpe
Man kan ikke vite sikkert at båtene som passerte oppdaget Jimson i sjøen eller forsto at han var i nød, men han har likevel en klar oppfordring å komme med.
– Folk må hjelpe andre mennesker som er i nød. Jeg har selv opplevd å komme til trafikkulykker hvor det har vært mennesker i nød mens folk har stått rundt og sett på, så jeg er ikke overrasket over at jeg ikke fikk hjelp. Det er derfor jeg går ut med denne historien, for å oppfordre folk til å hjelpe andre i nød. Jeg vil også takke han som hjalp meg, sier Jimson.