– Dagens veteraner står på skuldrene til UNIFIL-veteranenes innsats, sa sjef for HV11 Møre og Fjordane, og UNIFIL-veteran, John Arvid Svindland fra talerstolen på Setnesmoen. Over 100 Libanonveteraner var samla der for å motta Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner, i forbindelse med at det er 20 år siden Norges 20 år lange engasjement i UNIFIL-styrken i Libanon ble avsluttet.

Over 100 veteraner: Her er lista over alle som fikk medaljer på Setnesmoen

– Du er ikke klar som 22-åring

Åge Karlsen fra Hareid var i UNIFIL i to perioder, fra november 1988 til desember 1989. Han forteller om både positive og negative opplevelser han hadde der.

– Du er ikke klar for krig som 22-åring og rett ut fra førstegangstjeneste. Det var en veldig tøff overgang, med skarpladde våpen i hånd fra dag én, forteller han.

En episode han husker spesielt var rett før han skulle hjem igjen.

Karlsen angrer ikke på at han dro, spesielt på grunn av vennskapene han fikk der.

– Jeg var klar til å dø for sidemannen min, det er en følelse jeg aldri hadde hatt før. Også tror jeg at jeg var med på å skape fred, og utgjøre en forskjell, og det er jeg stolt over, forteller han.

Tre turer

Øystein Lied Lunde holder til i Liabygda. Han var tre turer i UNIFIL, først i 1988, så 1991-92. Han var stasjonert i Blatt i Sør-Libanon. Han kan fortelle at han trivdes veldig godt.

– Etter jeg kom hjem fra den første turen fant jeg ut at jeg måtte søke igjen. Du treffer så mange mennesker som vil utgjøre en forskjell, og det å kunne hjelpe folk, og være der som en trygghet, var veldig givende.

Lunde var 20 år da han dro første gang. Da var det ukjent hva han gikk til. Andre gangen han dro, visste han imidlertid hva som ventet.

– Da ble jeg brukt som soldat som hadde vært der før, så jeg kunne lære opp de som kom dit for første gang. Jeg fikk også dra til Norge i to uker mellom 91 og 92, som instruktør for å lære opp de som skulle ned senere. Det var en enorm opplevelse, siden jeg da fikk bekrefta at Forsvaret satte pris på det jeg hadde gjort, forteller han.

Kluss med bremsevæske

Bjarne Idar Rekkedal fra Ørsta var avdelingssjef for trafikkavdelingen i UNIFIL-hovedkvarteret fra slutten av 1994 til slutten av 1995. Han er mest stolt av jobben som ble gjort med å få slutt på kjøp av bremsevæske i bolk.

– Statistikk fra UNIFIL ble starta til vi kom ned viste at den største faregraden var ikke militære operasjoner, men inne i et FN-kjøretøy. Jeg var veldig opptatt av forebyggende arbeid, og sammenhengen mellom dette. Så fikk vi en sak om en transportlastebil som hadde mistet bremsene i en utforbakke. Sjåføren klarte å få tippet bilen, og de om bord fikk mindre skader, noe jeg er sikker på reddet mange liv. Etter å ha sendt prøver av bremsevæsken hjem til Norge og Israel, kom det fram at bremsevæsken hadde kondensert. Før dette hadde man brukt å kjøpe slikt i store mengder, noe som førte til at den resterende væsken begynte å kondensere etter første gangs bruk. Etter denne hendelsen fikk vi slutt på den praksisen, noe jeg er veldig stolt av at vi fikk til, forteller han.

Åge Karlsen var i Libanon fra november 1988 til desember 1989. Her med sønnen Daniel Levi. Foto: Even Ørjasæter
Øystein Lied Lunde har gode minner fra tiden i Libanon, og har lyst tilbake på besøk. Foto: Even Ørjasæter
Bjarne Idar Rekkedal var avdelingssjef for trafikkavdelinga i UNIFIL fra slutten av 1994 til slutten av 1995. Foto: Even Ørjasæter