– Dette er «helt høl i haudet», sier mor til tvillinger, som årlig må betale 20-30.000 kroner ekstra for et tilbud barna ikke skal bruke.
– Jeg ser ikke poenget med å betale for full barnehageplass, når vi ikke skal bruke den. Jeg synes foreldre burde få bestemme størrelsen på barnehageplassen selv, ikke at kommunen skal bestemme det, sier Veronica Kristin Kjellby Sæther.
En god plan
Hun og mannen hadde laga en god plan for høsten av, der de to minste barna, tvillingene Angelica Christin og Lorentz Amadeus (4), skulle ha 60 prosent barnehageplass.
– Dette er ganske frustrerende for oss som endelig trodde vi skulle få det til å fungere. Men nå skjærer det seg, sier hun.
For det finnes ikke alternativ. Det er full barnehageplass, eller ingen barnehageplass. Og barnehageplass må de ha.
Ulike behov
Som mor ser hun at tvillingene er forskjellige, og har ulike behov. Også behov for litt roligere dager iblant.
– Barnehagetilbudet burde jo være behovstilpasset, mener Kjellby Sæther.
Å la barna slippe barnehage to dager i uka, ville passet familien godt, kombinert med foreldrenes jobber.
Hun legger heller ikke skjul på at redusert barnehageplass også har et økonomisk aspekt, siden det vil koste familien nærmere 2.500 kroner ekstra hver måned for et barnehagetilbud som tvillingene ikke skal bruke. En fulltids barnehageplass for ett barn koster 2.910 kroner pr.måned til høsten.
Titusener av kroner
Selv med søskenmoderasjon og kostpenger utgjør dette årlig et beløp på mellom 20.000 og 30.000 kroner.
– Det er veldig mange andre ting jeg gjerne skulle brukt disse pengene til, sier hun oppriktig. Her er det kommunen som ikke kan tilpasse seg vårt behov. Det er foreldrene som bør få bestemme hva som er best for barna våra, ikke kommunen. Hvorfor betale for full plass, en plass vi ikke skal bruke? Skal kommunen sette retningslinjene for vårt privatliv? spør hun hoderystende før hun konkluderer.
– Det er jo helt «høl i haudet».
Foreldrekontakt
Hun viser til stadige debatter om institusjonalisering av barn, fordi begge foreldre skal ut i jobb, der også fagfolk tar til orde for at barn vokser opp med for lite foreldrekontakt.
Nå passet det hennes familie å gå ned fra full plass for tvillingene til 60 prosent plass.
– Nå har jeg muligheten til det. Og jeg ønsker å oppdra barna mine selv, og ha de hjemme de dagene jeg har mulighet til det, sier hun.
Full politisk enighet
På Facebook har debatten gått etter sjokkbeskjeden om at Ålesund kommune i årets hovedopptak til barnehagene kun tilbyr fulltidsplasser. De nye barnehagevedtektene er politisk behandlet av ålesundpolitikerne, både i kultur- og oppvekstutvalget, og i bystyret, uten en eneste innvending.
– Jeg skjønner ikke at politikerne har lov til dette. Dette er noe som rammer folk. Det burde jo være en debatt rundt det, og politikerne burde hørt på hva folk mener, sier Kjellby Sæther.
Mener det er få som ønsker redusert plass
Før tilbød barnehagene i Ålesund ulike prosentsatser for barnehageplass. Men de to siste årene har de kommunale barnehagene kun tilbydd 50 eller 100 prosent. Private barnehager har også tilbydd andre prosentsatser. Men ifølge administrasjonen i Ålesund kommune har svært få søkt redusert plass.
Turid Sandnes har ansvaret for barnehageopptaket i Ålesund kommune. Hovedopptaket var 1. mars. Det er kommet inn 819 søknader om barnehageplass, hvorav 636 nye søknader, mens 183 søker overflytting.
– Ikke alle har fått tildelt plass ennå, men dette jobbes det med. Det skal være nok plasser, men ikke nødvendigvis der de ønsker. Ellingsøy, Lerstad/Ratvika og Emblem/Flisnes har særlig stort påtrykk, ifølge Sandnes.
Må heretter betale 100 prosent
– Ja, man må betale for full plass, uavhengig av hvor mye man skal bruke den, bekrefter Sandnes. Men vi hadde ikke valgt å kun tilby 100 prosent, om det ikke var fordi vi har sett at færre søker redusert, sier hun. Selv om dette er politisk vedtatt, påpeker hun at de som allerede har redusert barnehageplass, vil kunne beholde den slik.
– Men både kommunale og mange private barnehager kjører nå samme linja med å tilby full plass på nye søkere, sier Sandnes. Hun viser til erfaringene ved at det kan by på problemer å fylle opp den andre andelen av en barnehageplass, dersom et barn har for eksempel 60 prosent barnehageplass, da det for mange vil være uhensiktsmessig å ha kun 40 prosent, får Sunnmørsposten forklart.
Kommunale barnehager har dessuten et politisk vedtatt krav om å fylle opp barnehagen 98 prosent.
– Bare en håndfull søkere har ønsket redusert barnehageplass, sier Sandnes. Selve bakgrunnen for utviklingen i nedbyggingen av alternative størrelser på barnehageplasser, forklarer hun slik:
– Det begynte jo med at flere og flere private barnehager begynte å ta inn kun 100-prosentplasser, påpeker Sandnes.
Etter det Sunnmørsposten forstår, har det over mange år festet seg et inntrykk av at man risikerer å havne bakerst i køa i tildeling av ønsket barnehage, hvis man søker redusert plass. At det fortsatt er slik i dag, blir avvist av Sandnes, men man må kanskje da godta en fulltidsplass.
Ifølge administrasjonen i Ålesund er det så gode moderasjonsordninger at økonomi ikke er et argument for å søke redusert barnehageplass. De viser også til ordninger for husholdninger med lav inntekt. At mange som kommer inn under grensen (450.000 kr barnehageåret 2017/18) kan kvie seg for å søke en slik ordning, og heller ville foretrukket å betale selv for redusert plass i barnehagen, kan likevel ikke utelukkes, mener noen.
Over 40 barn
Ifølge oversikten over antall barn som allerede har redusert barnehageplass (fra 40 til 80 prosent), gjelder dette 44 barn, fordelt på tre barn i kommunale barnehager og 41 barn i private. Ifølge Sandnes vil det likevel i det pågående opptaket finnes private barnehager som tilbyr redusert plass.
– Tre barn har fått tilbud om 50 prosent plass i privat barnehage fra august av, teller hun opp. Så det er ikke umulig.
Hun viser også til at med så gode betalingsordninger det fins i dag, er det ikke samme behov for å tilby reduserte plasser. I dag er det 167 familier i Ålesund som har foreldre som gjennom en særordning får redusert foreldrebetaling på grunn av økonomiske forhold.