– Jeg tror det blir artig for Knut å få en slik genser. Han hadde et spesielt godt forhold til denne hunden, forteller hans mor, Bodil Flakk.
81-åringen smiler der hun sitter i stua hos vevkunstner Synnøve Standal Erdal i Ålesund. Like ved lar hun rokken gå slik at hundehår spinnes til garn. De siste to månedene har 93-åringen kardet og spunne fire fulle plastnett med mjukt hår av Flakk-familiens chow-chow. Tretten nøster med garn er det blitt.
– Jeg tror sannelig jeg blir litt misunnelig på Knut som får genseren, for hunden var like mye min, kommer det spøkefullt fra hans søster Grete Flakk. Hun er med deres mor for å ta den første titten på hundegarnet.
– Får håpe det er så pass mye garn igjen når Knuts genser er ferdig, at det kan bli en liten genser eller et lestepar til et barnebarn. Det hadde vært artig med et minne etter Chin-Ky, legger hun til.
– Veldig hyggelig å få en slik genser. En spesiell genser, og et hyggelig minne etter Chin-Ky, sier Knut Flakk på telefon fra et møte i Oslo.
– Jeg tror genseren av hundehår blir veldig mjuk og fin. Dessuten er det viktig å ta vare på de ressursene en har, legger industrilederen til.
Samla i nett
Nå når hårene etter familiehunden kommer til nytte, har Chin-Ky vært død i snart tjue år. Det var i 1976 da familien Flakk, Bodil og Egil med barna Grete og Knut, flytta til eiendommen på Eikenosen i Ålesund at de skaffet seg chow-chowen.
Det var mor Bodil som for det meste børstet Chin-Kys pels. Det ble en haug med hår hver gang hun stelte hunden, og hun begynte å samle på hundehårene.
– Jeg samla hundehår i 10–12 år. Så dukket ideen om å få laget garn av det, men den gangen hadde jeg ikke noen plan for hva det skulle brukes til, forteller Bodil Flakk som tok kontakt med Synnøve Standal Erdal.
Hun sa ja til oppdraget, og netta med hundehår ble levert til hennes veveverksted på Åse. Der ble det liggende i snart 15 år uten at noe skjedde med hundehårene. Ikke før de to godt voksne damene sist vår møtte hverandre ved Seniorsenteret i Spjelkavik.
Gjør som flere enn 23.000 andre - følg Sunnmørsposten på Facebook
Fant fram
Da husket de sekkene med Chin-Kys hår.
– Sjukdom og operasjoner de siste årene satte meg ut av spill. Jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk gjort noe med hundeulla, men Bodil har ikke ringt og masa. Men da vi traff hverandre igjen etter alle disse åra, satt jeg i gang å spinne. Nå er jeg veldig glad for at jeg har klart å få garnet ferdig, sier Synnøve Standal Erdal mens hun viser fram nøste etter nøste med hundegarn.
– Garnet ble veldig fint, og har en fin lysebrun farge. Akkurat lik Chin-Ky, sier Bodil Flakk og stryker fingrene over garnet.
(Fortsetter under bildet)
Ble påkjørt
– Chin-Ky var en veldig koselig hund. Chow chower er ofte litt lunefulle, men vår hund var veldig rolig og veldig kosete. Chin-Ky var kjæledegge for hele familien, forteller Grete Flakk.
Både hun og Knut bodde hjemme de første årene familien hadde denne hunden, som døde for snart tjue år siden.
– Chin-Ky var tunghørt og ble overkjørt. Det var forferdelig trist. Foreldrene våre var bortreist da det skjedde, og jeg måtte ordne opp med begravelse og det hele. Chin-Ky er begravd på eiendommen vår på Eikenosen, forteller Grete Flakk.
– Hvem skal strikke genseren til Knut av hundegarnet?
– Min datter Helene er veldig flink å strikke, så det er mulig hun gjør det. Artig om strikkejobben blir i Flakk-familien, sier søsteren til en nyslått eier av en hundegenser.
Les flere nyheter fra Ålesund og omland