– Jeg vil anta at kostnadene Hurtigruten får ved en slik løsning må langt overstige den prisen vi har bakt inn i den nye terminalen på Skansekaia, sier havnefogd Ole Christian Fiskaa til Sunnmørsposten.

Fra 1. mars må hurtigruta legge til på Flatholmen bak fjellet i Ålesund. Grunnen er at Hurtigruten og Ålesund Havn er rykende uenige om havneavgiften.

Velkommen til Ålesund Flatholmen. Foto: Nils-Harald Ånstad

414.000 kroner ekstra for venterom for passasjerene er ikke lenger aktuelt for Hurtigruten å betale.

Dermed får de heller ikke legge til på den splitter nye Skansekaia om de ikke kommer til enighet før denne datoen.

Bryter avtale etter ei halv uke

Havnesjef Fiskaa sier partene har hatt tro på en minnelig løsning uten unødig oppmerksomhet. Nå mener havnefogd Ole Christian Fiskaa at Hurtigruten har brutt en avtale de inngikk for bare ei halv uke siden.

Havnefogd Ole Christian Fiskaa. Foto: Staale Wattø

– Hurtigruten ved informasjonssjef Lillebo ba oss i møte i Ålesund på tirsdag denne uken (16. februar) om ikke å gå til pressen med saken vedrørende terminalen og uenighet om kostnadsnivået. Dette ville gi rom for å få på plass en løsning uten unødig negativ oppmerksomhet, skriver havnesjefen i en e-post til Sunnmørsposten.

– Og da hadde jeg ikke trodd Hurtigruten ville gå ut ei halv uke etter. Jeg må si jeg er overraska, utdyper Fiskaa.

Siden Hurtigruten likevel har offentliggjort saken få dager senere, mener havnesjefen det er rett at Ålesund Havn nå gir sin versjon av forholdet til Hurtigruten.

– Venterom i henhold til avtale

Det nye venterommet på Skansekaia, bygget for Hurtigrutens gjester, er bare en del av konfllikten. Bakteppet er det havnesjefen kaller en langvarig kampanje fra Hurtigruten for å kuttekostnader.

For i underkant av 600 kroner per anløp får Hurtigruten tilgang til venterom for passasjerer på Skansekaia. Dette inkluderer renhold, oppvarming, belysning, tilsyn i tillegg til husleie. Til sammen blir det 414.000 kroner i året.

Nå vil de ikke betale.

– For Ålesund er det vanskelig å drive utvikling av havnene dersom enkeltaktører sanskjonerer slik vi opplever at de gjør nå, sier havnesjefen.

Forventer sikkerhet på Flatholmen

– Det som var planen i samråd med Hurtigruten var å lage et opplegg som håndterer både gods og passasjerer på en trygg måte. Der man skiller passasjerer fra godset slik at man unngår farlige situasjoner, sier Fiskaa.

På Flatholmen må Hurtigruten nå iverksette slike tiltak selv, for å skille gods og passasjerer med gjerder, og ordne med busstransport.

– Det venter jeg at de gjør. Jeg vil anta at kostnadene ved en slik løsning må langt overstige den prisen vi har bakt inn i terminalen på Skansekaia, sier havnefogden til Sunnmørsposten.

Den underliggende konflikten

Det Hurtigruten egentlig vil er å få halvert den ordinære havneavgiften på 3,5 millioner kroner i året.

Siden rederiet har flere anløp i samme havn per dag, både nordgående og sørgående, mener de det er riktig å betale bare for ett anløp, forteller havnesjefen.

– Dette fremkommer av forliksklage som er fremsatt av Hurtigruten i 2015. Dette er et offentlig dokument. Forliksklagen er for øvrig avvist av Forliksrådet, opplyser havnesjef Fiskaa.

Får de 1,75 mill i rabatt, går det med på å betale 414.000 for venterommet på Skansekaia, forteller Fiskaa.

Langvarig kampanje

– Hurtigrutens kampanje for å kutte kostnader har pågått lenge. Allerede i 2014 innførte de betalingsnekt til alle havner og hevder at dette skyldtes tilbakeholdt informasjon fra havnene. Ålesundregionens Havnevesen (ÅRH) har aldri holdt tilbake informasjon. ÅRH måtte den gang varsle at vi vurderte anløpsnekt for Hurtigruten for å løse den situasjonen, skriver Fiskaa.

Nå varsler de altså igjen anløpsnekt på Skansekaia, og viser Hurtigruten bak fjellet, til Flatholmen, fra 1. mars.

– Ålesundregionens Havnevesen har ikke kastet HR ut av sentrum. Vi ønsker dem tvert imot velkommen, både skriftlig og muntlig, men krever kun at de betaler i henhold til ÅRHs forretningsbetingelser, som ethvert annet rederi. Vi har for øvrig rådført oss med Kommunenes Sentralforbund, kommuneadvokaten og ekstern advokat gjennom hele prosessen og agerer i henhold til råd fra disse, skriver havnefogd Ole Christian Fiskaa i epost til Sunnmørsposten.