– Båten må på sjøen før vårsola varmer slik at treverket sprekker. Vi rekker det, men her må det jobbes.

Båtbygger Lars Leine smiler om kapp med sola der han står på dekket til bankskøyta som gradvis har tatt form på Prestebrygga i Ålesund.

Knapt to år har det tatt å forme hundrevis av lokale furutrær til en fullskala sunnmørsk bankskøyte. Rundt 25.000 arbeidstimer er brukt, og atten båtbyggere, de fleste fra Hardanger Fartøyvernsenter har sammen med lokale fagfolk bygd den nitten meter lange, fem meter høye og seks meter breie fiskebåten.

– Alt er tro kopi av de historiske bankskøytene, – helt ned til den minste detalj. Men med tilpasning av noen få moderne innretninger som toalett og dieseldrevet maskin. Bankskøyta skal drives på gamlemåten med segl, men motor må til for å sikre framdrift når skoleklasser og andre interesserte skal tas med til havs. Bankskøyta skal brukes til formidling av maritime tradisjoner gjennom bruk, skyter leder for bankskøyteprosjektet, Ørnulf Opdahl, inn.

(fortsetter under bildet)

Klargjøring: Håndlaget lensepumpe og ankerspill er ferdig montert på dekk, og under solide dekksplanker foregår innspurten på innredning av lugarer og lasterom. Sjøsetting av fullskala kopien av en tradisjonsrik sunnmørsk bankskøyte nærmer seg. Ørnulf Opdahl, båtbygger Lars Leine og hans medhjelper Alfred van der Bend gleder seg til å se sjø rundt båten

Dato for sjøsetting er satt. Kraner er bestilt og mandag 18. april skal den nesten 30 tonn tunge bankskøyta heises ut i sjøen ved Prestebrygga.

– Kan båten søkke?

– Nei, den kommer til å flyte, det garanterer vi. Men hvor stabil den er i starten er vi usikre på. Etter hvert skal flere tonn med ballast inn, og da kommer båten til å ligge fint i sjøen, forklarer de to som ser fram til det store øyeblikket når deres felles hjertebarn for første gang skal flyte på egen kjøl.

Båtdåp blir det til sommeren.

Nå snuser de inn lukta av blandinga av tjære og terpentin som er brukt til å male bankskøyta grå og svart med kvit rip.

– Dette er bare underlagsmaling. Et par strøk til må legges før bankskøyta skal males slik de tradisjonsrike fiskebåtene så ut. Det blir rødmalt bunn og svart skrog med en okergul stripe langs hele båtens lengde. En meget sofistikert fargekombinasjon som viser at tidligere tiders båtbyggere hadde en utsøkt estetisk sans. Bankskøyta har flere bygningsmessige detaljer som ikke har praktisk betydning. De er kun til pynt, påpeker Opdahl som i tillegg til fargevalg trekker fram at i stedet for skarpe kanter har hjørner, bjelker og båtrekka fått fint forma profiler.

(fortsetter under bildet)

Snart sjøsetting: Underlagsmalinga er unnagjort. Bunnen i bankskøyta skal males rød før den sjøsettes.

Sikret byens vekst

Det var Ørnulf Opdahl som fikk ideen om å bygge en kopi av bankskøytene som ble bygd på 1800-tallet. Han fikk med seg resten av styret i Stiftelsen Kjell Holm, og i samarbeid med Stiftelsen Sunnmøre Museum og Hardanger Fartøyvernsenter er nå kopien av den historiske sunnmørsbåten snart ferdigstilt.

– Bankskøytenes betydning for distriktets og Ålesund bys vekst og utvikling er undervurdert. Bankskøytene gjorde det mulig å drive helårsfiskeri, og dermed ble fiskebøndenes naturalhusholdning endret til pengeøkonomi, påpeker Ørnulf Opdahl.

Han sikter til at overgangen til denne båttypen førte til en stor oppblomstring av båtbyggeri, seilmakere, smeder, bøkkere, repslagere i Ålesund og andre steder på Sunnmøre.

I perioden 1865 til rundt 1900 ble det bygd mellom 300–400 bankskøyter på Sunnmøre.

– Bankskøytene var selve starten på norsk havfiske, og den maritime næringa på Sunnmøre. Vi ser det som svært viktig å trekke fram og ta vare på denne viktige delen av vår maritime historie. Det gjør vi med denne flotte bankskøyta, sier Opdahl og lar blikket stolt gli over det 60 fots store fartøyet.

Les også: En bankskøyte blir til (pluss)

Mye håndarbeid

Da bankskøyteprosjektet ble satt i gang fantes det ikke tegninger av bankskøyter, og ingen av skøytene var bevart i original stand. Det gjorde at styret i Holm-stiftelsen og deres samarbeidspartnere måtte skaffe seg kunnskap om denne fartøytypen ved å studere gamle foto og skriftlig materiale.

– Og ikke minst har bankskøytemodellen skipsbyggmester Anders M. Liaaen bygde til en fiskeriutstilling i 1897, og som nå står utstilt ved Sunnmøre Museum, vært til stor help. Det er blitt noen turer dit for å sjekke detaljer og sikre at bankskøyta vi bygger blir en tro kopi av modellen, forteller Opdahl.

Den gamle typen lensepumpe formet av nytt trevirke er på plass. Solide røstjern som vant skal festes til, og brukes til å stramme opp riggen ligger klar til montering.

(fortsetter under bildet)

Gaffelklo: Gaffel og bom til stormasta ligger klar. Gaffelkloa er dekt med skinn som skal settes inn med fåretalg.

– Alt er håndsmidd. Hele bankskøyta er bygd etter gamle, maritime håndverksmetoder. En hel gjeng av flinke fagfolk har gjort det mulig, sier prosjektlederen og beveger seg mot baugen.

Der er et hånddrevet ankerspill plassert, med alle sine metalldeler laget ved I.P. Huse på Harøya.

– Denne typen ankerspill gjorde at bankskøytene kunne ankre opp på Storegga og andre fiskefelt, ligge i ro og la selve fiskinga foregå fra doryer, forklarer Opdahl.

På 1890-tallet var bankskøytene ofte utstyrt med en eller flere slike små båter. Den nye bankskøyta skal utrustes med to doryer bygd av Ragnvald Holvik.

Under dekk

Arbeidet med å innrede bankskøyta går mot slutten. Under dekk i baugen er mannskapslugaren. Der er sju køyer med plass til to mann i hver, benker til sitteplass og skap til å stue unna saker og ting.

– Her skal det settes inn en vedkomfyr, av samme type som mannskapet om bord i bankskøytene brukte som varmekilde og til å koke seg mat på, sier Ørnulf Opdahl som forteller at skipperlugaren i akterenden får finere innredning.

Her skal veggene males i en grågrønn farge, og en mahognikommode, lik den skipperen oppbevarte sin eiendeler i, skal på plass i lugaren.

(fortsetter under bildet)

Under dekk: Køyer, benker og skap er ferdig bygd i mannskapslugaren om bord i bankskøyta.– Her skal det inn en vedkomfyr av samme type som ble brukt som varmekilde, og som mannskapet kokte seg mat på, forteller leder for bankskøyteprosjektet Ørnulf Opdahl.

Lasterommet, midt mellom lugarene, som i tidligere tider var fullt av fiskebinger, gir nå plass til toalett og bankskøytas dieseldrevne motor, og et oppholdsrom.

– Hvordan lasterommet skal brukes, overlater vi til Sunnmøre Museum som skal stå for formidlingsdelen rundt bankskøyta. Kanskje rommet skal brukes til foredrag eller samlingssted for mannskap og gjester om bord, eller kanskje det settes opp flere køyer for å ta med skoleklasser og større grupper på overnattingstur? foreslår Opdahl.

På båtbyggeplassen ligger flere synlige bevis på at bankskøyta bygges etter gamle maritime håndverkstradisjoner utført av fagfolk. Kåre Gausnes har stått for spleisinga av wire til den stående riggen, mens et stort antall meter hampetau er slått på reperbanen ved Hardanger fartøyvernsenter.

Etter sjøsettinga i april starter rigginga av bankskøyta med sine to master. Da fortøyes bankskøyta ved Fiskerimuseet i Moloveien.

– Stormasta blir på 25 meter og er formet av et furutre fra Hardanger. Men emnet til den minste masta kommer fra Gausneset i Ørskog. Nesten hele bankskøyta er bygd av tømmer fra furuskog i Sula, Ørskog, Skodje og museumsskogen i Borgundgavlen. At bankskøyta er bygd av lokalt trevirke er ekstra stas, mener prosjektlederen.

Drømmejobb

Lars Leine, den eneste lokale båtbyggeren, har vært med fra starten av. Ålesunderen ser nå slutten på det han kaller en båtbyggers drømmejobb.

(fortsetter under bildet)

Modernisering: Bankskøyta får toalett og motor. Her jobber Alfred van der Bend og Lars Leine med å monterer tanken til dieselmotoren.

– En utrolig kjekk og lærerik jobb. En opplevelse av de sjeldne å få være med å bygge en historisk båt som denne. Plan- eller detaljtegninger har vi ikke hatt, kun strektegninger, gamle foto og den gamle skøytemodellen. Alt på bankskøyta er tenkt ut, bygd og tilpasset på stedet, forteller Leine som skynder seg å legge til:

– Vi er ikke ferdige ennå. Når båten kommer på sjøen starter rigginga. Det blir litt av en jobb, for det er en anselig mengde tauverk og blokker som skal til for å få de store seglene opp. Men jeg gleder meg!

Et klenodium

– Bankskøyta har kostet 18 millioner kroner å bygge, en sum Stiftelsen Kjell Holm punger ut med. Et det verdt å bruke så mye penger på dette båtprosjektet? Ørnulf Opdahl er ikke sein om å svare:

– Det er verdt hver en krone. Bankskøyta blir et klenodium for Ålesund, kommer det kontant før han fortsetter:

– Helt fra starten av har meninga vært at dette skal bli byens båt, som trekker de historiske linjene tilbake i tid og som forteller hvordan Ålesund har utviklet seg til en viktig fiskeriby. Bankskøyta er vår felles ålesundske identitet!

Les flere nyheter fra Ålesund og omland her

<strong>Lensepumpe:</strong> Den gamle typen lensepumpe er formet av nytt trevirke. Stålet er smidd for hånd.
<strong>Til Riggen:</strong> Wire til stag og vant som er kledd med seilduk og sjømannsgarn.