På en flytebrygge ved Skansegata, midt i tjukkeste bysentrum, sto gråhegra stille og rolig i mange minutter mandag formiddag. Flere skuelystne trodde hegra kanskje kunne være skadet, men ifølge Sunnmørspostens fotograf så det ikke slik ut da den etter hvert tok til vingene og flakset avgårde.

Gråhegre er et vanlig syn i kystsona på våre kanter, men er kjent for å være en sky fugl.

Kraftig tilbakegang er snudd

Ifølge ornitolog Alv Ottar Folkestad er hegra ved Brosundet en fullt kjønnsmoden variant av typen, etter alt å dømme en ho-fugl.

Han kan fortelle at hegrebestanden er på veg oppover her i distriktet, etter en kraftig tilbakegang fra slutten av 1970-tallet.

– Hegra er tynnkledd og veldig ømfintlig for strenge vintre med kulde og snø. Etter et par dårlige vintre på slutten av 70-tallet, gikk bestanden tilbake med hele 80 prosent.

– I tillegg ble hegra sett på som en trussel og skadegjører for oppdrettsnæringen, med det til følge at det en tid ble skutt veldig mye hegre, forteller han.

I dag er fuglen fredet, og i tillegg har milde vintre medført gunstigere forhold for bestanden.

Ungfugler av gråhegre trekker vanligvis sørover til Storbritannia og nordsjøkysten vinterstid, mens de fullvoksne står godt over milde vintrer her til lands.

Gråhegrene, som også kalles fiskeheire, er den mest vanlige sorten på Nodvestlandet og danner gjerne kolonier på opptil 50 par.

Tåler folk - så lenge den får være i fred

Flere steder på Sunnmøre hekker hegrekoloniene gjerne tett innpå folk og menneskelig aktivitet - blant annet i Herøy, forteller Folkestad.

– Hegra er veldig våken og reagerer lynraskt på ting som den kan oppleve som en trussel. Samtidig kan den oppholde seg i områder med mye menneskelig aktivitet, så lenge den føler seg trygg og gjerne får mat ut av å oppholde seg der, sier ornitologen.

Ved siden av den vanlige gråhegra, er det ved noen anledninger også observert hvite hegrer i fylket, da av typen egretthegre - eller enda sjeldnere, den mindre og hvite kuhegra.