Dette kommer fram i en ny rapport fra Møreforskning som er bestilt av Ålesund Kunnskapspark og som er en del av en større studie som skal se på samspillet i Ålesundsregionen. Rapporten bygger delvis på resultater fra nyere studier gjennomført i Ålesundsregionen, men også på intervjuer med en rekke representanter for næringslivet og andre aktører med tilhold i regionen.

For menn

Regionen har en sterkt befolkningsvekst, men greier ikke  å tiltrekke seg nok kvinner. Resultatet er et stort mannsoverskudd. Og det er spesielt blant innflytterne til Ålesund at forskjellen mellom menn og kvinner blir tydeligst. Blant alle som har fått seg jobb i den marine og maritime næringa, er nesten halvparten av kvinnene ganske kjapt på utkikk etter ny jobb.

I rapporten slår forskerne fast at mange ser på Ålesundsregionen som «testosteronkysten», og de henter fram et sitat fra en annen rapport der det blir sagt at en typisk ålesunder er en hvit, mannlig, middelaldrende, heterofil ingeniør.

Les også: Advarer mot kvinnemangelSe også: Grafikk som viser befolkningsutviklingen i Møre og Romsdal

Uvanlig

Det er uvanlig at byer og byregioner er mer attraktive for menn en for kvinner, og det er først og fremst Ålesund og Haram som bidrar til skjevheten. I Sula og Giske er det bedre.

Men når damene drar, får det også alvorlige konsekvenser. Forskerne slår fast at kjønnsskjevhet i de reproduktive aldersgruppene er alvorlig. Når det gjelder reproduksjon betyr antallet menn lite – det er antallet damer som er avgjørende. Å utjevne kjønnsforskjellene bør stå høyt på agendaen i en region med vekst, står det i rapporten.

Lav utdanning

Forskerne er også overrasket over at utdanningsnivået er relativt lavt i Ålesundsregionen sammenlignet med blant annet Molde og Volda. Her er det spesielt industrikommunen Haram som ligger lavt.

Attraktivt

Forskerne har intervjuet folk fra Skodje, Giske, Haram, Ålesund, Sula og Ørskog og spurt hva de kan gjøre for at kommunene skal bli mer attraktive for innbyggerne. Urbanitet er et stikkord her. De savner den urbane tøtsjen som de har fått en smak av som studenter i større byer, og her er det Ålesund som må spille hovedrollen. Sentrumsutvikling er også viktig, og her får ingen av kommunene «godkjent» på sine sentrumsområder. Ellers etterlyses det et bedre kollektivtilbud og mer profilering av regionen.

Det er Finn Ove Båtvik, Marte Fanneløb Giskeødegård og Gro Marit Grimsrud som laget rapporten som de har kalt «Ålesundsregionen. Integrert og fragmentert?»

Mangler lederskap

I rapporten kommer det fram at det er mange som etterlyser et klart og tydelig lederskap i en region som samarbeider på mange felt og som har et felles bo- og arbeidsmarked.

«I forhold til visjoner om regionen som enhet, blir mangelen på et slikt lederskap synlig. Regionen blir på mange måter opplevd som langt mer fragmentert enn samhandlingen i regionen skulle tilsi», står det i rapporten.

Mangler tillit

Manglende tillit mellom partene er en forklaring på at dette lederskapet mangler. Her er det også en sterk tradisjon for at man er vant til å greie seg selv, og at man ofte konkurrerer om posisjonene. Motsetningen mellom by og land er en annen forklaring på manglende regionalt lederskap, men også at kommunene ikke kan bli enige i saker det interessene er forskjellige. For eksempel i lokaliseringssaker.

Rapporten peker på at det er Ålesund som bør ha en framtredende rolle i et slikt lederskap.