På sosiale medier har enkelte tatt til orde for at de nå vil boikotte Devold etter at 17 personer mister jobben i Langevåg.
Dette fordi Devold flytter lageret sitt til Litauen.
– Vi har hatt produksjon i Litauen siden 1998. Nå bygger vi et helt nytt produksjonsanlegg på 16000 kvadratmeter der. Det inkluderer også lagerfasiliteter, sier styreleder Knut Flakk til smp.no.
Ingen forskjell
Ifølge Flakk vil ikke kundene merke noen som helst forskjell i forhold til i dag.
– Men for vår del vil varene nå bli distribuert direkte til butikk i Norge. Tidligere hadde vi ikke kapasitet på vår fabrikk i Litauen. I stedet for å transportere varene til Langevåg, og så tilbake til Østlandet, vil distribusjonen nå gå direkte til butikk i Norge og i Skandinavia, sier Flakk til smp.no.
Siste del av Devold-produksjonen i Langevåg var i 2002. Da ble det produsert undertøy og sokker.
Mister jobben
Knut Flakk sier at det er veldig beklagelig at 17 personer nå mister jobben, 12 på lageret og 4–6 i administrasjonen.
– Dessverre er vi nødt til å tilpasse oss på kostnadssiden og konkurrere på lik linje med andre, mener Flakk.
Etter lagerflyttingen er gjennomført har Devold fortsatt 24 ansatte i Norge.
Mister jobben i Devold
– Hva sier du til dem som vil boikotte Devold-produktene nå?
– Jeg tror det er viktig for kundene at man ikke frakter varene unødig. Hvis det gjelder uteproduksjon, så må man være klar over at alle de sentrale aktørene får produktene sine produsert i utlandet - de fleste i Kina og Asia for øvrig, sier styrelederen.
– Hva synes du om en slik utvikling med utflagging?
– Generelt så blir det et spørsmål om hva du synes om kostnadsutviklingen i Norge. Det er selvfølgelig et viktig poeng å beholde kunnskapen i Norge, men da må vi få kostnadene under kontroll. Skal du drive produksjon i Norge i dag, må du ha veldig automatiserte anlegg. Dette fungerer innenfor visse bransjer, men for eksempel i tekstilbransjen er det vanskelig å få til.
– Grunnen til at vi må flytte ut er som sagt at vi taper penger per dags dato, sier Flakk.
Bråstopp siste to år
Regnskapstallene for 2014 er ikke klare ennå, men selskapet som gikk konkurs så sent som i 2002, har bygd seg opp til de store høyder salgsmessig.
I årene fra 2007, da selskapet for første gang bikket 100 millioner i salgsinntekter, gikk det jevnt oppover. I 2010 og 2011 solgte klesprodusenten varer for mer enn 170 milllioner kroner i året.
Samtidig satt de igjen med resultat før skatt på rundt 20 millioner. Men i 2012 snudde resultatene brått ned.
Dette året ble driftsresultatet barbert til rundt en tredel av foregående år, og i 2013 endte klesprodusenten opp med et underskudd før skatt på ni millioner kroner. Samme år forsvant også mer enn halvparten av egenkapitalen, til tross for at de fortsatt solgte klær for 168 millioner kroner.