Det er den klare beskjeden fra Høyres Øystein Tvedt og Ålesundslistas Hans Kjetil Knutsen - to av de tre partiene som forhandla i opposisjon, dagen etter at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk Venstreparti samla seg om ei 80 punkt lang, felles politisk plattform.
– Vi ønsker dem sjølsagt lykke til, og vil også gi de muligheten til å prøve seg før vi kommer med en endelig dom. Vi ser det også som positivt nettopp at de nå har ei plattform å samles om, likevel er det flere men, sier Tvedt.
Les også: – Vi har mange felles verdier
Styringsdyktige?
– Et spørsmål fra vår side er om de er styringsdyktige. Av i alt 49 mandat har de nå minst mulig flertall med sine 25, og det skal ikke mye til for å velte dette. Av de fire partiene er det videre to som kun har ett mandat hver. Disse to vil ha veldig stor makt, påpeker han.
Savner flere økonomigrep
Både Tvedt og Knutsen gir videre uttrykk for at de er skuffa over styringsdokumentet når det kommer til grep for å styrke økonomien.
– De sier på den eine sida at det viktigste er å komme ut av Robek, men hvor er tiltaka, spør Tvedt.
– Av de 80 punkta er det i alt sju som er heilt konkrete når det kommer til økonomistyring. Resten er drømmer og ønsker. Mange av drømmene er fine, men når det ikke er penger i lommeboka, må en ta klarere grep, sier Knutsen.
Les også: Her er de nye sjefene i byen
– Samtidig som vi savner flere tiltak for å styrke økonomien, ser vi flere punkter i dokumentet som er kostnadsdrivende. Mye av det som går på skole og barnehage, for eksempel, fortsetter han.
– Også det som har med bosetting av flyktninger å gjøre, der de i dokumentet faktisk lover å øke denne fra 90 til minst 130 i løpet av fireårsperioden, må nevnes her. Selv om både vi og Høyre vil hjelpe, må en vel vite at de økonomiske forutsetningene ligger til grunn før en kommer med en slik lovnad? Vet de fire dette sikkert? Her er det vel regjeringspartia som sitter med pengepungen, sier Knutsen.
– Bystyret hadde en gjennomgang i vår der vi vedtok å øke bosettinga fra 60-90. Ei ytterligere økning ville resultere i mangel på kommunale boliger, het det da, minner Tvedt om.
Les også: Slik fordeler de makta i Ålesund
Om å innskrenke valgfrihet
Han peker også på at flere av tiltaka i styringsdokumentet som faktisk er konkrete, innebærer ei innskrenking av folks valgfrihet.
– De vil avvikle fritt skolevalg i ungdomsskolen, fjerne valgfriheten når det kommer til hjemmetjenester og redusere skjenketidene fra 03 til 02. Alt dette er punkter vi er mot, sier Tvedt.
Øvstebø kunne blitt ordfører
– Etter forhandlingene sa KrFs Tore Johan Øvstebø at han mente den plattforma han til slutt valgte var bedre for partiet enn det dere kunne tilby. Hva tenker dere om dette?
– Jeg for min del mener KrF kunne fått vel så god utteling for politikken sin ved å velge et samarbeid med oss. Vi ville også hatt større flertall, sier Hans Kjetil Knutsen.
– Hvor mye var dere villig til å tilby? Kunne KrF ha fått ordføreren om de valgte dere?
– Ja, sier begge.
– Vi var villig til å strekke oss langt for å unngå at Arbeiderpartiet fikk ordførereren og for å dra det klare signalet fra velgerne videre inn i bystyret. For selv om Arbeiderpartiet gjorde et godt valg, ønska et klart flertall borgerlig ledelse, sier Knutsen.
Vaktbikkjer
– Hva blir deres rolle videre?
– Vi skal i hvertfall ikke legge oss bakpå og ønske de fire lykke til. Rolla vår blir å være vaktbikkjer. Vi kommer til å måle suksessen deres etter hvor fort Ålesund kommer seg ut av Robek, sier Øystein Tvedt.
– Vi skal også jobbe hardt og og legge fram forslag til hvordan økonomien kan styrkes. Godt gjennomarbeida sådanne, sier Knutsen.
– Vi reagerer for øvrig kraftig på noe som står i det første punktet i plattforma. Etter at partene har gitt uttrykk for at de forplikter seg til å oppnå enighet om kommunebudsjettene for årene 2016 til og med 2019, heter det at de - hvis de blir uenige, er enige om at rådmannens budsjettforslag legges til grunn. Rådmannen er med andre ord førstereserve, ikke vi, sier Hans Kjetil Knutsen.
