– Det skjedde så fryktelig fort, forklarer Mali Aspehaug.

Trebarnsmora virker tilsynelatende fattet når hun forteller om den mandags formiddagen for tre uker siden da familien ble rammet av brann for andre gang på ett år.

Mye tyder på at et lesebrett på lading var årsaken. Politiets etterforskere slo i hvert fall fast at brannen startet der brettet lå.

Lader og ledning fant de igjen, men selve brettet var det ingen ting igjen av. Antakelig ble det smeltet ned av den sterke varmen som også hadde gjort lysbrytere på den andre siden av rommet om til forvridde plastklumper.

Forvridd Intens varme har smeltet lysbrytere i rommet der brannen startet. Foto: Eskild Flydal

Ønsker å fortelle historien

– Vi har huset fullt av elektriske apparater og duppeditter, og tenker ikke på at de kan være potensielle brannbomber. Men ikke tenk sånn. Det kan faktisk skje, sier Mali.

Og det er også derfor hun og mannen Martin Brandshaug gjerne vil fortelle historien sin. Kanskje kan det få noen til å tenke seg om neste gang de går hjemmefra med vaskemaskinen i gang eller lader telefonen i senga.

Følg smp.no på Facebook

Tørketrommel

5. april i fjor begynte det å brenne i tørketrommelen til familien på Giske.

– Den var nesten splitter ny og rengjort etter alle kunstens regler, forteller Mali og Martin. Likevel gikk det galt. Familien måtte flytte ut av huset de hadde brukt mye tid på å pusse opp.

– Alle som har opplevd en brann vet at det er en påkjenning. Selv om alle i familien var uskadde og de materielle skadene begrensa, er det et forferdelig slit med alt som følger med av både praktiske og følelsesmessige ting.

Mali Aspehaug sitter på verandaen i maisola utenfor det kvite huset på Giske. På fanget ligger sju måneder gamle Agnes. I hagen tumler storesøstrene Alida og Sofie sorgløst rundt. Idyllen er tilsynelatende total. Men det er en idyll som forsvinner straks man beveger seg inn i huset. Der henger den umiskjennelige og uhyggelige lukta av brann i lufta.

Ny brann

For det skjedde nemlig igjen.

– Mandag 28. april hadde Alida fødselsdag. De to største var i barnehagen og Agnes lå ute i vogna si og sov. Selv var jeg i gang med å bake sjokoladekake til bursdagsfeiringa, forteller Mali.

Minstejenta våknet ute i vogna si, og mamma Mali gikk ut for å se til henne. Etter noen minutter begynte røykvarslerne å hyle inne i huset.

Raskt

Så skjedde plutselig alt uhyggelig raskt. Da Mali åpnet ytterdøra, ble hun møtt av svart røyk.

– Det føltes som å stikke hodet ned i et bål, forklarer hun.

Lader du mobil og nettbrett om natta? Ja Nei Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Lader du mobil og nettbrett om natta? Ja 50% Nei 50% Du har allerede stemt 4 stemmer Mali sprang over til naboen med Agnes, og før brannvesenet var på plass, greide Mali og en annen nabo å slukke flammene med hageslangen de fikk ut av kjelleren.

– Naboen gjorde en fantastisk innsats, og hadde det ikke vært for han ville huset ha brent ned, slår Mali fast.

Også denne gangen gikk det bra med hele familien.

– Men vi kan jo ikke la være å tenke på hva som hadde skjedd hvis brannen hadde skjedd mens vi sov, sier Mali og Martin.

– Giftig røyk ville ha tatt livet av oss før vi i det hele tatt hadde våknet. Huset er dessuten gammelt med bratte trapper og kriker og kroker det ikke er så enkelt å komme seg ut av i en fart med tre små barn.

Les flere saker fra Ålesund og omland her

Utrygg

Nå bor familien i en midlertidig leilighet, og de kan ikke få fullrost folk rundt dem som har stilt opp på alle måter. De vet ikke når de får flytte hjem igjen. Er de heldige kan det kanskje bli til jul, og dette blir den andre sommeren de må tenke på helt andre ting enn å reise på ferie med barna.

– Jentene spør hele tida etter rommene sine og lurer på om vi ikke skal bo hjemme snart. Heldigvis slapp de å oppleve dramatikk med røyk og brannbiler. Vi ser at det går fint med dem.

Men Mali innrømmer at hun sliter med å få igjen tryggheten.

– Og jeg har blitt helt ekstrem når det gjelder å dra ut alt som heter stikkontakter og sjekke at alt er i orden. Martin smiler litt og bekrefter at det nok er slik. Kanskje blir det bedre etter hvert.

– Og ikke tro at slikt bare skjer andre, gjentar Mali. Det er vi levende bevis på.