Sunnmørsposten har møtt en datter som har ført en omfattende klagesak mot Ålesund sjukehus og helsetjenesten i Skodje kommune for behandlingen faren fikk i juni i år. Fra 1. til 15. juni så hun faren, som ikke ønsker å stå fram med navn, bare bli verre og verre.
CT
Ålesund sjukehus unnlot å ta CT av hodet til mannen, til tross for at legen i Skodje stilte spørsmål om den dårlige gangen og allmenntilstanden kunne gjelde cerebralt (hjernen, journ.anm.).
I en tilsynssak hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal innrømmer sjukehuset at de kunne ha oppdaget hjerneblødningen på et vesentlig tidligere tidspunkt om de hadde tatt den nødvendige undersøkelsen.
I stedet ble 84-åringen skrevet ut, sendt til Skodje omsorgssenter, liggende i 11 dager og akuttinnlagt i Trondheim 15. juni.
UVI
Ålesund sjukehus kunne ikke påvise urinveisinfeksjon (UVI), som det var mistanke om. Likevel antok sjukehuset at mannen hadde UVI og mente at han burde fortsette på antibiotikakuren sin.
Sjukehuset informerte aldri omsorgssenteret og fastlegen om at 84-åringen burde sendes tilbake om han ikke ble bedre.
– Pasienten hadde allerede startet på antibiotika og prøvene kan da se fine ut. Men akkurat derfor burde vi sagt fra til kommunen om at han burde sendes tilbake om det ikke ble bedring, sier seksjonsleder Øyvind Kaarbøe ved Ålesund sjukehus.
– Samtidig var det ikke nevrologiske utfall som ga klar indikasjon for CT-undersøkelse, skriver en overlege i tilsynssaken.
Derfor antok man at 84-åringen hadde en forverring av allmenntilstand (delir) på grunn av urinveisinfeksjon.
- En glipp
De pårørende, herunder datteren, forteller at hun krevde CT fordi hun skjønte at det var noe galt med hodet til faren.
– Jeg sa til en sjukepleier at det ikke var aktuelt at pappa skulle reise der ifra uten å ha vært undersøkt med CT, sier datteren.
Kaarbøe svarer at han skal se nærmere på sjukehusets interne kommunikasjon.
– Generelt er det viktig at pårørendes informasjon kommer videre, og det kan se ut som det her har vært en glipp som vi må se på, sier Kaarbøe.
Ifølge en overlege må sjukehuset ofte ta en avveining på CT: «Det å ta CT av alle eldre med forverring av allmenntilstand er per i dag ikke en realitet», skriver legen.
– Uverdig hjemsendelse
– Det at pasienten sendes tilbake i pyjamas til sykehjemmet i kanskje dårligere forfatning enn da han ble lagt inn, mener vi er en betydelig feilvurdering, skriver en lege i Skodje. De har diskutert saken på legekontoret.
Legen skriver i et brev at 84-åringen ble sendt tilbake under uverdige forhold.
«Han var ikke medisinsk avklart», skriver han.
Datteren reagerer kraftig på at faren ble sendt i en drosje i kun sjukehustøy og fotsokker.
– Hvis det ikke var grunnlag for ambulansetransport, hadde vi selvfølgelig hentet ham om vi hadde fått beskjed, sier hun.
Var oppegående
Bare én liten uke før innleggelsen var 84-åringen en oppegående kar som kunne rake plen og hente posten. Nå var han helt pleietrengende, uten at det var en god forklaring.
«I hvilken grad var han på dette tidspunktet medisinsk avklart?», skriver legen, som også mener at mannen kunne ha sluppet å ligge med hjerneblødning til 15. juni om CT ble tatt på sjukehuset.
Lot han ligge
Selv om tilsynslegen og fastlegen i Skodje går kraftig ut og mener at pasienten ikke har fått helsehjelpen han har krav på, lot de han selv bli liggende på omsorgssenteret.
– I starten kjente han oss igjen, men så forsvant han sakte, men sikkert. Etter et par dager kunne han bare svare «ja» og «nei», så forsvant armene. De ble bare liggende stille i fanget. Da det ble notert at han hadde spastiske sammentrekninger den 9. og 10. juni, reagerer jeg kraftig på at han ble liggende ei uke til, sier datteren.
84-åringen var så dårlig den 9. juni at legen skrev dette i journalen: «Vurderer å få tatt CT caput over helgen?». Den 10. juni ble det tatt grep og bestilt CT, men den skulle etter planen ikke tas før den 17. juni.
– Etisk rett?
«Disse dagene fra 9.–11. juni var pasienten dårlig, men lot seg mobilisere. En regnet med at det kanskje kunne være en cerebral hendelse, men var usikker på om det var etisk rett å sende han tilbake til sjukehus for innleggelse eller om en skulle behandle han symptomatisk i sykehjem», skriver legen i Skodje.
Sunnmørsposten har spurt Skodje kommune hva som menes med «etisk rett å sende han tilbake». Det har de ikke ønsket å kommentere.
Lederen på omsorgssenteret registrerte også «større smerter og spasmer/kramper». De pårørende mener at det burde være opplagt at man skulle sendt mannen tilbake på sjukehus etter symptomene som hadde vært. «Det observeres ingen bedring av fysisk tilstand, snarere forverring», skriver lederen til Fylkesmannen.
Mistenker infarkt – lar han ligge
Både sjukepleierne og legen på omsorgssenteret mistenker den 9. og 10. juni konkret hjerneinfarkt eller cerebral forandring.
«Sykepleier på avdeling kontakter lege både 9. og 10. juni på grunn av bekymring for pasientens utvikling. Lege deler sjukepleierens mistanke om infarkt», heter det.
Den gamle mannen skal ha vært forholdsvis stabil de neste døgn, men det blir ikke besluttet at han skal legges inn før 15. juni, fordi 84-åringen ble enda verre dagen før.
– Jeg fatter det ikke. Jeg mener helsevesenet har sviktet hele veien. Hvorfor tok de ikke CT da vi ba om det? Hvorfor lar kommunen han bare ligge og ligge om de får igjen en pasient som er dårligere enn den de sendte? sier datteren.
84-åringen fikk behandling for hjerneblødning i Trondheim og har kommet seg en god del, selv om utsiktene var uklare etter operasjonen.
Sjukehuset: – Her har vi ikke gjort en god nok jobb
Seksjonsleder Øyvind Kaarbøe ved Ålesund sjukehus legger seg flat for kritikken fra Fylkesmannen.
– Fylkesmannen gir oss tilbakemelding på at vi ikke har gjort en god nok jobb. Han kritiserer ikke det at vi stilte feil diagnose, men at vi ikke er tydelige i epikrisen. Vi burde ha skrevet i epikrisen at det skulle vært lav terskel for å ta kontakt på nytt om ikke pasienten ble bedre, sier Kaarbøe.
– Vi trodde det var urinveisinfeksjon, da skal pasienten bli bedre på rett behandling, fortsetter han.
Drosje
Angående kritikken mot hjemsendelse i drosje, har seksjonsleder Monica N. Devold redegjort for dette:
– Pasienten reiste i drosje fordi det ble vurdert at det ikke forelå medisinsk indikasjon for ambulanse. Gjeldende retningslinjer for hjemtransport er fulgt, pasientens kone ble informert om utreisen. Det forekommer at pasienter reiser fra sjukehuset i sjukehustøy dersom eget tøy er manglende eller tilsmusset, skriver hun til Fylkesmannen.
– Hadde pasienten vært sengeliggende og ikke kunne stå på egne bein, hadde vi aldri sendt han i drosje, utdyper hun til oss.
– De informerte moren min om utreise, men ikke reisemåte. Når det er sagt, sto ikke pappa på egne bein da han kom til omsorgssenteret. Det måtte flere til for å bære han inn, hevder datteren til dette.
Ordknapp
Kommunelegen i Skodje, Magnus N. Lied, har blitt forelagt saken og vil bare kommentere følgende:
– Jeg vil vise til konklusjonen fra fylkeslegen. Generelt kan en si at primærhelsetjenesten er helt avhengig av god kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten for å kunne gi et godt og forsvarlig pasientforløp.
Heller ikke lederen ved omsorgssenteret vil kommentere saken ytterligere.
Beklager
Alle parter beklager behandlingen pasienten fikk.
Ålesund sjukehus har fått svarfrist til 1. november med å komme med konkrete tiltak på systemsvikten overfor Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
– Ikke forsvarlig
Fylkesmannen konkluderer med at pasienten samlet sett ikke mottok forsvarlig helsehjelp i tilsynssaken i Skodje.
– Grunnlaget for denne konklusjonen ligger i helsehjelpen og utredning som er gjort under innleggelsen, kommunikasjonssvikt mellom helsepersonell i sjukehus, valg av transportmetode tilbake til omsorgssenteret og mangelfull informasjon til samarbeidende helsepersonell i kommunehelsetjenesten, sier fung. fylkeslege Cato Innerdal.
Ingen info gitt
Innerdal viser til en rekke plikter om råd, veiledning og opplysning for spesialisthelsetjenesten.
– I aktuelle tilfelle ble det ikke gitt noen slik informasjon skriftlig, sier han. Konkret betyr det at Skodje omsorgssenter og fastlegen aldri mottok papirer fra Ålesund sjukehus.
Minimum
– I tråd med forsvarlighetskravet må spesialisthelsetjenesten sikre at gis et minimum av informasjon om hvordan pasienten skal følges opp, sier Innerdal til Sunnmørsposten.
Han mener at dette er særlig relevant når pasienten ble skrevet ut med en uavklart tilstand.
– Da er det å forvente at det gis informasjon om videre oppfølging og eventuelle forholdsregler dersom det videre foreløpet ikke skulle bli som forventet, sier den fungerende fylkeslegen.
– Forståelse
Han minner om at pasientjournalen er et redskap for å sikre forsvarlig helsehjelp.
– God dokumentasjon er grunnleggende for at annet helsepersonell skal kunne forstå hva som er gjort, og således kunne «overta stafettpinnen» på en forsvarlig måte, sier Innerdal til Sunnmørsposten.
