– Che bella la Norvegia! En liten mann. En gul og blå arbeidsuniform og en italiensk bart. Sergio Di Virgilo (60) er en av mange utenlandske arbeidere som har kommet til Norge for å jobbe med den tidligere kalte «monsterlinjen» mellom Ørskog og Sogndal.
Italienere, portugisere og brasilianere hilser oss velkommen på byggeplassen ved Store Standal i Ørsta. De tilhører alle det italienske selskapet Conzortio Italia, som er her på oppdrag fra Statnett.
Krevende kommunikasjon
Hvis det ikke var for det sure vestlandsklimaet, kunne man nesten trodd at vi befant oss i sørligere strøk. Italienske gloser kan både høres og sees. På arbeidsbrakkene står arbeidsreglene skrevet på italiensk. Sergio er en av få som kan gjøre seg forstått på engelsk.
– Mitt første inntrykk av Norge var at det var veldig vakkert. Det eneste problemet var at det var så lyst om kveldene. Det var jo nesten helt umulig å få sove, sier Sergio lattermildt til Nærnett.no.
Prosjektrådgjevar Jan Frode Helmersen, forklarer at kommunikasjonen kan være krevende.
– Det er klart det er en utfordring å få en italiener til å forstå engelsk eller norsk, men med litt fingerspråk og forklaringer klarer vi stort sett å gjøre oss forstått, sier han.
Statnett forlanger at det skal være minst en engelsktalende på hvert lag.
Internett og myk spagetti
De utenlandske arbeiderne er her mellom to og tre måneder om gangen. Mange forteller at de bruke store deler av fritiden på å holde kontakt med venner og familie, gjennom Facebook og Skype.
Sergio har selv kone, barn og barnebarn hjemme i Italia.
– Hva synes familien din om at du jobber her i Norge?
– Det er ikke noe problem for familien min. Jeg har alltid reist mye, nå er jeg bare borte litt lengre enn vanlig, sier han.
Italieneren innrømmer likevel at det skal bli godt å komme hjem igjen. Han gleder seg spesielt til å se barnebarna.
De siste månedene har han bodd på turisthotellet i Volda, sammen med mange av de andre arbeiderne. Der trives han godt, men det er en ting han ikke er helt fornøyd med.
– Dere kan jo ikke koke spagetti! Den er som oftest helt myk og den er heller ikke lang nok. Jeg liker å kunne rulle den på gaffelen, sier han og smiler lurt.
Høyt og lavt
Det durer fra helikopteret som skal frakte oss opp i fjellet hvor mye av arbeidet foregår. Dette er arbeidernes faste arbeidsrute hver dag. Fire store master kommer til syne i det helikopteret nærmer seg fjellskråningen.
– De røde og hvite mastene er en del av fjordspennet som går over til andre siden av Hjørundfjorden. Her har de italienske arbeiderne jobbet i månedsvis, forteller prosjektrådgiver Helmersen.
På toppen av mastene kan man skimte tre gule prikker som manøvrerer seg frem og tilbake.
– Arbeiderne starter når det er lyst og slutter når det blir mørkt. Vanligvis er arbeidsdagen på ti til elleve timer, forteller Helmersen.
Nå er tiden snart kommet for at arbeiderne skal reise tilbake til hjemlandene sine. Mange vil komme tilbake til våren for å fortsette arbeidet med kraftledningene.
Sergio skal kanskje jobbe med et nytt prosjekt i Nord-Norge. Selv om det blir kaldt er det en ting han gleder seg til:
– Nordlyset! Jeg har hørt at det skal være helt fantastisk.
Denne saken er et samarbeid mellom smp.no og journalistutdanninga i Volda
