I verden rikeste land er det bensinavgiften som skaper de største problemene i forhandlingene om neste års statsbudsjett. Og vi snakker ikke store kutt eller økninger i avgiften. Det dreier seg om hvorvidt avgiften skal justeres i takt med den beskjedne prisstigningen vi har her i landet. For deg og meg dreier det seg om noen hundre kroner i året. For Venstre og Frp er det en tung symbolsak. Det dreier seg om Venstres miljøtroverdighet mot Frps mangeårige løfter til velgerne om billigere bensin.
Knuten synes å være løst. Ifølge Aftenposten har statsminister Erna Solberg og Frp-leder og finansminister Siv Jensen truet med å bruke regjeringens sterkeste virkemiddel, kabinettsspørsmål i Stortinget – altså vi går av om vi ikke får flertall – til å presse Venstre på plass. Er det riktig, sier det en god del om hvilke temperatur som har vært i disse forhandlingene. Det er ikke nødvendigvis noe godt tegn, gitt Ernas ambisjoner om å bli sittende som statsminister i fire, kanskje åtte år.
Bensin
Nå i ettermiddag tok forhandlerne en ny pause. En felles kravliste fra Venstre og KrF var omsider på bordet. Det kan være det som skal til for å løse opp de siste knutene.
Er dragkampen om bensinavgiften og bilavgiftene generelt på plass, vil nok en budsjettavtale bli presentert i morgen. Da må partiene bruke natten til å lage et opplegg for hvordan de skal klare å selge den nye budsjettet til folket med større suksess enn hva regjeringen maktet å selge sitt opprinnelige budsjett. I tillegg må stortingsgruppene til alle de fire partiene kalles inn i morgen tidlig og få presentert avtalen og samtidig få beskjed om hva de skal gjøre for å få ut det budskapet de vil.
10 milliarder
Når dette er gjort, kan de fire partilederen sette seg smilende sammen i Stortingets vandrehall og fortelle folket at landet har fått et nytt statsbudsjett.
Men vi våger ikke si dette med to streker under svaret. Vi tør derimot antyde det fordi vi vet at det er svært store penger som har ligget på forhandlernes bord de siste dagene. Det snakkes om endringer i budsjettet helt opp mot 10 milliarder kroner. Ikke et stort tall målt opp mot den totale utgiftssiden på budsjettet, som er 1.200 milliarder. Men sett i forhold til de pengene regjeringen fra år til år rår over for å sette sitt politiske stempel på budsjettet, er dette svært store endringer. Har KrF og Venstre maktet flytte på 10 milliarder i retning sine egne hjertesaker, kan en trygt si at det to sentrumspartiene har hatt betydelig gjennomslag.
Profil
Selv om bil- og bensinavgifter, sammen med barnetillegget i uføretrygden og formuesskatten, er saka det har vært mest oppmerksomhet rundt, er det en rekke andre deler av budsjettet som ligger an til å få store endringer. Kilder vi har snakket med signaliserer at utenriksminister Børge Brende kan bli en av budsjettets store tapere. I dette forslaget fra regjeringen var det gjort store endringer i måten en organiserer bistandsarbeidet på. Ambisjonen til Brende er at bistanden skal konsentreres om langt færre land og kanaliseres inn mot færre prosjekter. Den skal ikke strøs så tynt utover. Dette er, slik vi skjønner det, i ferd med å forsvinne i de pågående forhandlingene. KrF ønsker en helt annen profil, langt mer lik slik vi gjør det i dag. Dette har de etter alt å dømme fått gjennomslag for, og det er en viktig årsak til at KrF er villig til å inngå en budsjettavtale.
Hva som er Venstres største vinnersak er litt mer uklart. Mye tyder på at de får gjennomslag for en betydelig avgiftsreduksjon på hybridbiler. På den andre siden ser det ikke ut til at partiet får gjennomslag for sin store sak, nemlig det de kaller et grønt skifte i skatte- og avgiftspolitikken.