– Man bør enten få oppklart at det ikke er gjort feil, eller få rettet opp eventuelle feil, sier professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen om vedtaket i sjukehussaken.
Etter det høydramatiske styremøtet om sjukehussaka med beskyldninger om lovbrudd, urimelig press og sågar korrupsjon, mener en av Norges fremste jusekspert det er på tide med en pust i bakken.
Med fire mot fem stemmer vedtok styret i Helse Møre og Romsdal at et nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal skal legges til Opdøl i Molde. Torsdag skal styret i Helse Midt-Norge ta sin avgjørelse, og helseminister Bent Høie skal avgjøre saken endelig i et foretaksmøte fredag.
Les også: Flertall for Molde: 5-4Les også: Han avgjorde sjukehusstriden
Les kommentar: En tøff veg videre for sjukehusetFå oversikt: Direkteblogg og alt om styremøtet
– Det er lite klokt og betryggende hvis man nå presser frem en avgjørelse i denne saken, før det er avklart om slike feil er gjort, og eventuelt gjennomført en ny saksbehandlingsrunde på korrekt måte, sier professoren som er ekspert på forvaltnings- og helse- og sosialrett.
Motstridende versjoner
Bernt har fulgt sjukehusdebatten på Nordvestlandet og konstaterer at det er motstridende versjoner av fakta. Likevel mener han at det som er kommet fram så langt, tyder på at det både er skjedd alvorlig saksbehandlingsfeil og brudd på foretaksloven i prosessen.
Jusprofessor Bernt understreker på at både lokale og regionale helseforetak er selvstendige juridiske enheter, som bare kan styres av eierne ved formelle vedtak i foretaksmøter. Dette mener han aktørene i striden ikke har tatt innover seg.
Gjør som flere enn 20.000 andre - følg smp.no på Facebook
Samtidig peker han på at både sjukehusdirektør og helsestyre på selvstendig grunnlag må avgi sin innstilling uten noen form for instruksjon om hva denne skal inneholde. Professoren mener det er en grov saksbehandlingsfeil «om noen instruerer den som skal avgi innstilling, om hva denne skal gå ut på».
– Dette gjelder både styret overfor direktør og statsråd overfor styre, påpeker han.
Stram tidsplan
– Man bør enten få oppklart at det ikke er gjort feil, eller få rettet opp eventuelle feil. Jeg kan ikke se at en så kontroversiell avgjørelse kan bli stående under såpass alvorlige påstander.
– Er det mulig å rekke innenfor den tidsplanen som er satt?
– Det er vanskelig å se. Dette er en underlig form for saksbehandling, hvor saken skal gå fra det lokale, til det regionale foretaket - og deretter til statsråden. Og hvor møtene settes så tett at det er umulig få gjort en forsvarlig saksbehandling, sier professoren.
Alvorlige påstander
Onsdagens styremøte startet med at to av de ansattes representanter slapp bomben om at avgått sjukehusdirektør Astrid Eidsvik skal ha blitt forsøkt presset til å gå inn for Molde i tomtevalget.
Hun skal samtidig skal ha blitt bedt om å stå i stillingen til over nyttår - og så gå av med en konstruert begrunnelse.
Bekreftet press - avkreftet tomtekobling
Eidsvik selv måtte på banen for å utdype hva som egentlig lå bak sjokkavgangen 4. desember. Hun avviste at innholdet i sluttavtalen var knyttet til tomtevalget.
Samtidig bekreftet Eidsvik at hun i en epost fra sin styreleder, Stein Kinserdal, hadde fått opplyst at Helse Midt-Norge hadde gitt uttrykk for at det ville være «enklere å forhandle om sluttavtalen min dersom jeg stod som administrerende direktør til over nyttår».
Videre la fagdirektør Odd Veddeng fram et notat hvor det tydelig går fram at det eneste tomtevalget som ville være spiselig hos Helse Midt-Norge, var Molde.
– Jeg kunne oppfatte dette som et viktig styringssignal gitt i et lukket møte, altså i strid med lov om helseforetak, konkluderer fagdirektøren.
Helsedirektøren: – Kjenner meg ikke igjen i påstandene
– Kan ha blitt feiltolket
Det lyktes ikke Sunnmørsposten å få kontakt med styreleder i Helse Møre og Romsdal, Stein Kinserdal, for en kommentar til Eidsviks egne uttalelser. Overfor NRK innrømmer han imidlertid at e-posten han sendte til den avgåtte sjukehusdirektøren kan ha blitt feiltolket.
– Jeg ga ingen føringer på at sluttavtalen skulle bli dårligere på den ene eller andre måten, sier han først.
På spørsmål om han skjønner at e-posten kan ha blitt tolket som at hun fikk en bedre avtale dersom hun ventet med å gå av og ble med å dra lasset, er svaret hans likevel ja.
– Men da mener jeg en ikke ser e-posten i den sammenhengen den ble sendt i, som rett og slett er at jeg tar veldig på alvor at hun var sliten og ikke visste om hun orket å stå løpet, sier han til kanalen.
Direktøravgang
Professor Jan Fridthjof Bernt mener det også tidligere i prosessen kan være begått lovbrudd - i håndteringen av avgangen til tidligere direktør i Helse Midt-Norge, Trond M. Andersen. Han valgte å trekke seg etter at daværende styreleder Marthe Styve Holte, gikk på dagen i midten av oktober.
Bakgrunnen for bråket var et bekymringsbrev (ekstern lenke) datert torsdag 9. oktober fra tillitsvalgte i helseforetaket til departementet.
Ifølge Holte tok helseminister Bent Høie kontakt med henne og gjorde det klart at han ville ha fjernet direktøren. Statsråden skal videre ha bedt styreleder Holte sørge for at dette ble gjort.
Ifølge foretaksloven kan imidlertid ministeren bare gi instrukser til ledelsen av helseforetak ved vedtak i formelle foretaksmøter.
– Ikke hans bord
Smp.no har stilt helseministeren flere spørsmål om direktøravgangen denne uka. Professoren har lest spørsmålene - og svarene som er oversendt fra departementet per epost. Bernt mener det framstår som at statsråden har gitt «ganske konkrete styringssignaler» - og at svarene kan tyde på at Høie ikke har fått god nok juridisk veiledning om helseforetaksloven.
– Høie har ingenting her å gjøre i det hele tatt. Avskjeder og oppsigelser er ikke hans bord, sier professoren.
Smp.no har spurt helseministeren om det stemmer at styrelederen ble bedt om å avsette direktøren, men Høie unnlater å svare konkret. Professor Bernt peker på at en ren videreformidling av brevet hadde vært uproblematisk.
– Spørsmålet er om statsråden også ga uttrykk for synspunkter på hvordan denne saken skulle håndteres, og eventuelt i hvilken form, sier han.
– Ingen vanlig personalsak
Til svar på spørsmålet kommenterer Høie i stedet at brevet fra de tillitsvalgte var en av flere meldinger med bekymringer rundt direktørens ledelse som departementet hadde mottatt - og at disse var brakt videre til styreleder Holte.
Helseministeren karakteriserer brevet som en varslingssak, og mener mistilliten mot direktøren ikke var en vanlig personalsak.
– Det er departementets ansvar å holde seg orientert om helseforetakenes virksomhet og om virksomheten drives i samsvar med de krav som er stilt i foretaksmøte. Denne konkrete saken omhandlet ledelsen i en av de fire helseregionene, og er ikke en vanlig personalsak, sier Høie.
«Detaljstyring»
Mandag 13. oktober trakk Holte seg som styreleder etter det hun karakteriserte som «detaljstyring» fra departement og statsråd.
To dager senere - etter at Helse Midt-Norge hadde kommentert avgangen - sendte hun ut en pressemelding hvor det går fram at den konkrete årsaken var at hun ble bedt om å sparke direktøren sin.
- Vi vet ikke sikkert hva som er sagt her. Hvis Høie bare har rettet en uformell henvendelse til styreleder og bedt henne ta tak i denne saken, må det være helt greit. Men hvis det er riktig at han gikk inn i saken og kom med utsagn som måtte oppfattes som en konkret instruks om å si opp direktøren, har han tråkket klart og tydelig over grensen for korrekt saksbehandling og forsvarlig eierstyring, er professorens kommentar.
Saksbehandlingen
Smp.no har også stilt spørsmål til statsråden om saksbehandlingen i saken, om styret ble konsultert, og om direktøren fikk forklare seg.
– Alle henvendelser blir vurdert og behandlet slik at det blir avklart om dette er noe som departementet bør se nærmere på. Det rettslige utgangspunktet kan være arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling, men denne typen henvendelser kan likeså ofte komme fra personer og organisasjoner som ikke er omfattet av arbeidsmiljølovens regler. I den aktuelle saken vurderte vi innholdet og prosessen i forkant som så alvorlig at det ble regnet som en varslersak, svarer Høie.
Deretter avslutter han svaret med å påpeke at det er styreleder som etter loven har ansvaret for en eventuell avsettelse av direktøren.
Svaret bekymrer professor Bernt:
– Det kan se ut som om departementet oppfatter seg selv som saksbehandlingsinstans i varslingssaker ved helseforetakene. Det kan ikke være riktig. Dette er styrets ansvar, og departementet bør ikke sette i gang egen saksbehandling på grunnlag av et slikt varsel og gi instruks eller signaler til styret om hvordan det bør behandle saken, sier professoren.
Han peker på at statsråden kan innkalle til et foretaksmøte i ettertid, om departementet mener styret har gjort en dårlig jobb.
– Men statsråden og departementet må ikke involvere seg i prosessen før saken er ferdigbehandlet av den ansvarlige ledelse for foretaket - styret, svarer Bernt.
Tomtevalget
Sunnmørsposten har tidligere skrevet at helseminister Bent Høie allerede i sommer overfor daværende styreleder Holte, kom med et ønske om at det nye sjukehuset bør legges til Molde.
Høie har flere ganger svart at han ikke har «instruert» Helse Midt-Norge, men så langt har ikke helseministeren svart på om han har kommet med et ønske, eller lagt føringer som kan oppfattes slik.
I Stortingets spørretime onsdag begrunnet Høie denne måten å svare på, med at dialogen mellom han og styret i helseforetakene måtte være fortrolige.
- Av hensyn til at styrene nå skal gjøre et selvstendig valg, vil jeg ikke uttale meg om spørsmål knyttet til tomtevalg før foretaksmøtet den 19. desember, uttalte helseminister Bent Høie til smp.no før helga.
Tas opp i Stortinget
Leder Martin Kolberg (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget sa til NTB onsdag at han ikke vil finne seg i at Høyre-statsråden viker unna når han blir spurt om dialogen med Helse Møre og Romsdal og Helse Midt-Norge.
Når komiteen møtes torsdag, vil den formulere et brev med spørsmål til Høie om innholdet i dialogen hans med helseforetakene.
– Vi må få vite innholdet i dialogen, som eventuelt fører til en påvirkning av utfallet. Det svarer Høie fortsatt ikke på. Sakens kjerne er at han må godtgjøre at han ikke har påvirket, eller formulert seg slik at det kan oppfattes som å påvirke, sier Kolberg til NTB.
