Advokat og doktorstipendiat ved Universitetet i Oslo, Anne Kjersti Befring, har engasjert seg i hvordan sjukehusene styres, også ved den lokale prosessen i Nordmøre og Romsdal. Hun er opptatt av selve prosessen.
– Uansett hva man mener om konklusjonen, viser saken hvorfor det i lov er stilt strenge krav til prosess før slike vedtak treffes, sier Befring, som er niesen til tidligere fylkesmann Ottar Befring i Møre og Romsdal.
Anne K. Befring mener at sjukehussaken viser uryddighet.
– Slik uryddighet svekker naturlig nok tilliten til vedtaket, og eventuelt til styringssystemet for helseforetakene.
Ulike nivå
Hun mener at man i sjukehussaken har dokumentasjon og endrede forklaringer som viser at det gis «føringer» i uformell dialog mellom personer på ulike nivå.
– Jeg kjenner til lignende forhold i andre saker, som i prosessen med Oslo-sjukehusene, blant annet i forbindelse med behandling av saker i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, utdyper Befring.
I november ble hun kontaktet vedrørende en annen sak i Helse Midt-Norge angående nedleggelse av et behandlingstilbud.
– I denne saken ble jeg gjort oppmerksom på at nedleggelse ble forsvart politisk av helseministeren uten saksbehandling og vurderinger i Helse Midt, hevder Befring.
Sakene som Riksrevisjonen og Stortinget har tatt opp, kan ifølge advokaten vise utfordringer i styringssystemet.
Praksis
Helse Møre og Romsdal skulle gjøre vedtak først, så Helse Midt, og til slutt helseministeren. Spørsmålet er hvorvidt helsetoppene har lagt føringer og avtaler på tvers av nivåene.
Befring har skrevet flere bøker i helserett og kjenner lovkravene godt. Hun mener at praksis må endres, også eventuelt systemet, etter den betente sjukehussaken.
– Dersom dette er nok et eksempel på at det har utviklet seg en praksis som ikke samsvarer med det Stortinget har stilt krav om, må den umiddelbart endres. Da holder det ikke at styrelederen skulle vurdere sin rolle i romjulen, sier advokaten.
«Nettverk»
Befring sier at målet med lovkravene er å unngå at viktige beslutninger for sjukehus i realiteten tas i uformell dialog mellom noen enkeltpersoner i et «nettverk».
– Lovkravene skal ivareta offentlig innsyn og etterprøvbarhet, også der det er ulike meninger. Oppfyllelse av formelle krav viser seg særlig viktig i kontroversielle spørsmål, sier Befring.
Advokaten påpeker at Stortinget har stilt krav til beslutningsprosesser.
– Dette kommer fram både i helseforetaks- og i spesialisthelsetjenesteloven. Det gjelder ikke bare vedtak om plassering av sjukehus, men også vedtak om å legge ned behandlingstilbud. Loven krever reell saksbehandling på hvert nivå. Det kan umulig være oppfylt med vedtak som treffes fortløpende noen dager på rad.