Ørstingen begynte sin karriere som avistegner i Sunnmørsposten på midten av 1970-tallet. I dag jobber han i VG, og er landets mest kjente karikaturtegner.
Det dødelige terrorangrepet på tegnere og andre i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo berører ham veldig nært, på flere måter.
– Drept for det frie ord
– Jeg kjente personlig en av de tegnerne som ble drept. Dette er et forferdelig angrep på vår sivilisasjon. Her blir folk drept for det frie ord, og det i et land som inspirerte oss i Norge til religionsfrihet, ytringsfrihet og til vår egen grunnlov.
– Frankrike er Norges idémessige og grunnlovsmessige vogge, sier Hagen.
Angrepet berører også VG-tegnerens medium direkte.
– For meg og andre avistegnere vil dette bare ytterligere forsterke kravet til presisjon. I tillegg vil dette selvsagt føre til enda flere sikkerhetsforanstaltninger, som vi alle hater, men som vi bare må lære oss å leve med.
Hagen frykter også en vanskeligere situasjon for muslimer i Vesten generelt, som han mener nå får kastet en skygge over sine liv.
– Skremmende
– Det som har skjedd i Paris er forferdelig, utrolig trist og skremmende, sier Inger K. Giskeødegård (58) på Giske, frilans avistegner for Sunnmørsposten og andre lokal- og regionaviser de siste 30 årene.
– Men karikaturstriden i 2006, med flaggbrenning, raseriet og de enorme reaksjonene da, var enda mer skremmende. For meg så ble det en skjellsettende opplevelse, fordi det var min yrkesgruppe som ble angrepet, sier Giskeødegård.
Idet hun intervjues, skal hun starte på en tegning til lørdagens utgave av Sunnmørsposten. Den står til en kommentar skrevet av avisas ansvarlige redaktør, Hanna Relling Berg, der temaet er ytringsfrihet. Bakteppet er terroren i Frankrike.
– Jeg er ikke en politisk tegner, og tegner først og fremst til featurestoff. Men opp gjennom tiden har jeg også tegnet mange illustrasjoner til samfunnsstoff og kommentarer, som har hatt politiske elementer i seg, forteller Giskeødegård.
Hun mener massakren på tegnere i Paris er et voldsomt angrep på ytringsfriheten.
– Men at det faktisk skjer, er egentlig ikke så overraskende lenger. Etter 2006 er vi blitt vant til å tenke at slikt kan skje. Jeg tror ikke dette blir siste gangen tegnere, en redaksjon eller andre som tør å si hva de mener om denne saken, vil få et slikt besøk, sier hun.
Redsel og mot
Giskeødegård har ikke selv tegnet politiske karikaturer av profeten Muhammed eller lignende, som mange muslimer kunne ha reagert på.
– Dersom jeg hadde blitt spurt om å gjøre det, så ville jeg ha tenkt meg om både to og tre ganger. Jeg ville nok ha unngått det, fordi man er redd, sier hun.
– Det er veldig synd at det skal være slik. Ytringsfriheten må man verne om. Det er fantastisk at det finnes tegnere og journalister som våger å stå i fremste rekke i denne sammenhengen.
Råd til redaktører
Selv har Roar Hagen aldri karikert profeten Muhammed.
– Det har aldri vært naturlig for meg å gjøre det. Jeg harselerte heller ikke med kristendommen, sier Hagen.
Han mener religion og ytringsfrihet må respekteres, og leve side om side.
– Det noen muslimer reagerer på nå, er ting kristendommen har måttet tåle i 200 år. Samtidig er det viktig å få fram at det kun er et fåtall avistegnere som har karikert Muhammed, sier han.
– De ansvarlige redaktørene må holde fast på ytringsfriheten, ordskiftet åpent og hodet kaldt, sier han.
