– Det finnes en rekke enkle guider på internett for grunnleggende koding. Riktignok er det mange forskjellige programmeringsspråk å velge mellom, men forstår man ett, forstår man gjerne flere, forteller Örstadius.

Kristoffer Örstadius har lært programmering på egenhånd. Til tross for at han selv startet så tidlig som i 7-årsalderen, påpeker han at det ikke er nødvendig med flere års erfaring for å bedrive undersøkende datajournalistikk.

– Etter én ukes læring tror jeg man kunne lært programmering på det nivået jeg har benyttet i mine avsløringer.

Følg NODA 2015 direkte her.

– Enklere gjennom programmering

I 2013 vant Kristoffer Örstadius Guldspaden for sin «Skolegransking». Der avslørte han blant annet at 123 personer kom inn på lærerutdanningen etter å ha fått laveste mulige karakter på opptaksprøven.

– I august kunne vi avsløre at myndigheter sensurerer Wikipedia-tekster for å skjule kritikk. Den saken jobbet jeg med i fire måneder. Det hadde kanskje vært mulig å komme frem til dette på manuelt vis, men programmeringen gjorde det veldig mye enklere, forteller han.

– Hva bør være det første steget for en journalist mot å lære seg programmering?

– Bestem hva du ønsker å jobbe med og bruk Google derfra. Manualene på internett er mangfoldige, og det finnes sikkert journalisttilpassede også.

– Trenger man avansert utstyr?

– Overhodet ikke. Selv programmerer jeg på en MacBook og synes det fungerer utmerket.

Datajournalistikk i fremmarsj

– Interessen øker, og den kommer til å fortsette å øke. Det viser blant annet oppmøtet her på NODA15.

– Hvor går grensen mellom det du driver med og hacking?

– Den grensen er først og fremst definert av loven. Jeg ville naturligvis aldri gjort noe ulovlig, som å bryte meg inn i private filer.