En kampanje som vil få deg og meg til å gjøre noe for en bedre verden, skal være blant de nominerte til årets fredspris.
Men fredsforsker Kristian Berg Harpviken har mer tro på en prest som hjelper båtflyktninger i Italia.
Søndag gikk fristen ut for å nominere kandidater til årets pris. Som vanlig vil Nobelkomiteen holde listen over forslag hemmelig, men likevel blir en del av forslagene kjent gjennom mediene.
Blant dem er aksjonen One billion acts of peace (En milliard fredelige handlinger), som oppfordrer folk flest til å ta grep for en bedre verden. Budskapet er at selv små handlinger er bidrag til en fredeligere verden, som å gi bøker til hjemløse, invitere en som har dårlig råd, på middag eller spare strøm og vann.
Uansett må du dokumentere ditt bidrag til fred med et bilde på sosiale medier, og målet er å samle 1 milliard slike handlinger innen 2019. Det er Desmond Tutu og fem andre nobelprisvinnere som har nominert kampanjen, og de to initiativtakerne er Dawn Engle og Ivan Suvanjieff, ifølge nettavisen Business Insider.
– Ikke nok å spre glede
Selv om fredsforsker Harpviken har sans for kandidater fra sivilsamfunnet, er han skeptisk til at denne kampanjen blir årets vinner.
– Det skal mye til for å få Nobels fredspris for å spre glede og harmoni i nabolaget, sier han.
– Ideen om at man må begynne med seg selv om man skal skape fred, står sterkt innenfor fredsbevegelsen. Men det har ikke stått spesielt sterkt innenfor nobelkomiteen, konstaterer direktøren ved fredsforskningsinstituttet PRIO.
Han viser til at komiteen de siste årene har vært mer opptatt av storpolitiske og globale spørsmål. Selv når det har vært vinnere knyttet til lokale konflikter, har også disse prisene tatt opp i seg storpolitikken, påpeker han.
Europas humanitære krise
Harpviken lager hvert år en liste over sine Nobel-favoritter. I år står den katolske presten Mussie Zerai øverst. Hans organisasjon Agenzia Habeshia kjemper for rettighetene til nordafrikanske båtflyktninger i Italia.
– Migrasjonen i Middelhavet er en humanitær krise som stadig blir verre og Europa strever med å finne et svar, skriver Harpviken.
Motstemmer mot det russiske regimet har også ofte vært nevnt som mulige fredsprisvinnere. I år har Harpviken satt avisen Novaja Gazeta på sin liste, fordi den «bevarer journalistikkens prinsipper, på tross av det har tøffe kostnader.»
– Det har vært mange gode priser de siste årene, men jeg syns det er trist at komiteen ikke har valgt å bruke sin tyngde til å kaste lys på situasjonen i Russland, sier Harpviken til NTB.
Han påpeker imidlertid at en slik pris i år kan bli ansett som en del av «den store vestlige konspirasjonen».
Begrenset rett til å nominere
Det er begrenset hvem som kan nominere kandidater, men stortingsmedlemmer er blant dem som får komme med forslag.
Fredag ble det kjent at pave Frans, den danske redaktøren Flemming Rose og den amerikanske varsleren Edward Snowden er blant forslagene som er sendt til Nobelkomiteen fra norske politikere.
Søndag kunne stortingsrepresentantene Karin Andersen og Snorre Valen fra SV dessuten fortelle at de har nominert de saudiarabiske menneskerettighetsaktivistene Waleed Abu al-Khair og Raif Badawi til prisen.
Hvem som blir årets vinner, gjøres kjent i oktober.
Disse er blant de nominerte
Merk at den fulle listen over kandidater blir aldri offentliggjort, men en del forslagsstillere offentliggjør navnene de har sendt inn. Blant dem er:
* Juristen Abu al-Khair og bloggeren Raif Badawi fra Saudi-Arabia
* Legen Denis Mukwege fra Kongo
* Datateknikeren og varsleren Edward Snowden fra USA
* Den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN)
* Pave Frans
* Redaktøren Fleming Rose fra Danmark
* Etterretningsanalytikeren og varsleren Daniel Ellsberg fra USA
* Hjelpearbeideren Maggie Gobran fra Egypt
* Menneskerettighetsaktivisten Leyla Yunus fra Aserbajdsjan
* Artikkel 9-foreningen i Japan
* Nihon Hidankyo, organisasjonen for overlevende etter atombombene i Japan
* Fredsaktivisten Daisaku Ikeda fra Japan og nettverket Soka Gakkai International
