Det er Reinertsen som på oppdrag fra Vanylven Utvikling har utviklet de tekniske løsningene for Rovedfjordbru-prosjektet. Det er en 230 meter neddykka rørbru fra fastlandssiden i Sande og ut til Saudeholmen. Bjerkås mener det kan bli det referanseprosjektet som knekker mange av kodene for å realisere de teknisk kompliserte og svært dyre fjordkrysningene på E39.  Nye tall fra Vegdirektoratet viser at prisen på byggingen av ferjefri E39 har blitt nesten doblet på kun to år.  I Nasjonal Transportplan, som ble lagt fram i 2013, var prisen anslått til 150 milliarder kroner. For noe uker siden kom Vegdirektoratet med nye tall som viser at prisen vil bli 268 milliarder kroner. Prisen på Hafast sambandet er alene opp i svimlende 38 milliarder kroner. Bjerkås vil ikke kritisere Vegdirektoratet for deres anslag for hva fjordkrysningene vil koste. men han stiller seg spørrende til hva de bygger anslagene på. - Det er veldig vanskelig fra mitt ståsted å forholde meg til det tallet. Vi som regner på materialkostnader og byggekostnader får det ikke til å stemme. Jeg mener at vi for å kunne beregne kostnadene trenger vi et referanseprosjekt. Det mener vi er en forutsetning for å sette en pris på alle de store fjordkrysningene langs E39, sier Bjerkås. Rovedfjordbrua kan bli et slikt referanseprosjekt. - Det er ikke slik at Rovedfjordbrua løser alle problemene tilknyttet for eksempel byggingen av Hafast. Men skal vi klare å ta spranget opp til et så stort og komplisert prosjekt som Hafast, må vi starte med mindre prosjekter for så vinne erfaring underveis. Det er slik det fungere i denne bransjen, påpeker Bjerkås, og viser til utviklingen i Nordsjøen. - Det er viktig at vi nå kommer fra en fase der vi utreder og lager studier og over til et konkret prosjekt. Det trenger vi politisk drahjelp for å få til, sier Bjerkås, og minner om at det tar tid og sette ny teknologi ut i livet. - De første studien av flytebruer ble gjort tidlig på 1970-tallet. Den første flytebroa ble bygget tidlig på 1990-tallet, minner han om.