– Vi har funnet at den nyere metoden, som krever mindre tilganger og hudsnitt, er like god som den tradisjonelle, forteller Sasha Gulati.
Han er overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim hvor de nylig gjennomførte en studie som sammenligner to ulike operasjonsmetoder (ekstern lenke) for spinal stenose. Studien ble i dag publisert i sin helhet i the British Medical Journal, et av verdens mest prestisjetunge medisinske tidsskrifter.
– Disse resultatene er viktige for kirurgene og ei viktig kvalitetssikring av operasjonsmetoden. Vi er for dårlige til å sammenligne metoder innen kirurgi fordi det er komplisert, og det er nok derfor den omtales i et så prestisjefylt tidsskrift, forklarer Gulati, som kommer fra Valderøya i Giske kommune.
Studien omtales som banebrytende og kan potensielt bidra til at flere går over til å benytte den mer effektive metoden som gjør pasienten raskere klar for utskriving og tilbake til hverdagslig funksjon. Det gir dem både bedre funksjon i hverdagen og generelt økt livskvalitet i sammenheng med bedre helse og funksjonalitet.
Skaper plass for nervene
Andelen eldre i befolkninga som plages av lumbal spinal stenose (se faktaboks) er økende. For de som er så plaget av smerter at de velger operasjon, går denne ut på å skape plass for nervene som er i «klem» i lumbaldelen av ryggen - korsryggen, for å normalisere gangen.
– Dette gjøres ved å fjerne omkringliggende vev og påleiringer i håp om at smertene i beina skal avta, forklarer overlegen, som selv gjør slike operasjoner.
Studien viser at pasienter operert med nye, effektive metoder som gir kortere rehabiliteringstid og mindre sårsmerter ved å gjennomføres via små hudsnitt heller enn større oppskjæringer. De opplever samme bedring som de som gjennomgikk tradisjonell operasjonsmetode - laminektomi, der det gjøres store utsnitt, muskulatur løsnes og bein fjernes.
– Den nye metoden blir mer og mer vanlig, særlig blant nevrokrirurger, men at den er like god som den tradisjonelle metoden har ikke vært vist tidligere. Nå kan man trygt benytte begge metoder, eller gå over til den nye med god samvittighet, sier Gulati, som mener det er et generelt problem at kirurger hiver seg over nye metoder før kvalitetssikringa er tilstrekkelig.
Kvalitetsregister
Informasjon til studien har de hentet fra Norsk kvalietsregister for ryggkirurgi, der både kirurger og pasienter oppgir en mengde informasjon i forkant av og med jevne mellomrom etter operasjonen.
– Dette er ei gullgruve i forskningssammenheng og for kvalitetssikringa sin del, mener Gulati.
Studien inkluderte 885 pasienter operert ved 34 ulike avdelinger. Den ble finansiert i sin helhet av Legeforeningens Fond for kvalitet og pasientsikkerhet.
– Den kostet 150.000 kroner og viser tydelig at god, klinisk forskning ikke nødvendigvis trenger å være kostbar, sier Gulati.